5. Mai slepper Despereaux «The Fighter» Det er førstesporet fra en EPen «Hugging the Cactus», som blir sluppet i september. Det er 4 måneder-ish til. Det var jaggu en stund til.
«The Fighter» er en eksplosiv låt som sprenger, snur, vender, og vrir på en særdeles god måte. Spillinga er upåklagelig, trommene/gitararbeidet er meget kreativt og bpm(tempoet) på tracket er akkurat på sweetspoten til at det driver helt perfekt.
Vokalen er intet nytt under solen, men fungerer helt ok. Det hadde toppet kransekaka med litt mer særpreg på vokalen, men det er catchy og gement nok til at det flyter fint sammen. Dette er bare førstelåta fra kommende EP som kommer over ett kvart år til (Erre no vits å vente så jævlig da?), så kan hende det blir mer variert vokalinnhold som ikke låter fullt så «norwegian young man filled with teenage angst singing hardcore». For mange er detta megafett, så dette står uansett på personlig smak. Mulig jeg har hørt så mange som synger «akkurat sånn» de siste åra at jeg har gått litt lei og ønsker noe nytt. På ingen måte dårlig, men på ingen måte noe å juble over. Men balansen på låta blir justert opp av fantastisk spilling. Selv bassen får gå litt fruitcake rundt 04:35. Musikalskt erre sterkt ass. Alle får plass til å showboate og kose seg på en smakfull måte. Fy fasan.
+ Musikalskt høyt snitt
+ Det instrumentale er meget kreativt og lekent, ørsmå variasjoner og detaljer som krydrer.
+ Produksjonen er ikke verdens beste, men det låter jævla samla, klart og fint. Litt mer «omf» og trøkk i low-enden hadde guffa opp helheten litt.
– Slightly awkward allsanggreie 02:07 som rundes av med å akkurat klare å rekke bli surt. Og ikke nok til at det høres ut som det er med vilje.
– Litt «hørt det før» vokal som fungerer til sitt bruk, men ikke nødvendigvis løfter musikken opp til sitt fulle potensiale.
Råkkfolkscore: 8/10
Låta er ute 5. Mai og det lover godt for kommende EP i september… Som er altfor lenge til.