Kategorier
Anmeldelser

De Marvells – De Marvells EP

 

Det blæzter rett på. Lyden og produksjonen er upåklagelig. Hovedriffet i førstelåta «Download» høres ut som en nedstrippa versjon av blåserne i Ray Parker Jr’s nydelige «Ghostbusters». Ett noe spesielt førsteinntrykk. Det er stødig og vokalist Christine Groseth Engebretsen snerrer ut noen kljisefylte bluesrockstrofer med flott prakt. Hun høres tidvis ut som en blandings av PJ Harvey og Alison Mosshart og det vet vi kler denne type blues/garage/fuzzrock godt. Man hører tydelig at det å være nyskapende, kreativ og ha en helt unik sound er ikke førsteprioritet. Inspirasjonene bæres kanskje tidvis litt for nærme brystet til å våge seg litt utenfor trygge rammer. Stemningen er god og lyden er enda bedre. Låtene tuter å går, de gir 100%, men lite setter seg sånn fryktelig på hjernebarken. Epen mangler preg av «Den ene sykt catchy låta». Selvom produksjonen er solid mangler det akkurat noe i selve låtene. Noe litt ukonvensjonelt, noe quirky, noe litt mindre streit evnt noe giftig catchy. Men dette er starten. De fleste utvikler seg etter hvert. Jeg gleder meg til å høre mer og håper at utviklingen skjer.

+ Meget god produksjon.

+ Låter stødig og vokalist Christine har en solid stemme.

+ «Just A Man» (02:54 -03:25)

+ Alle gir rom for låtene til å puste.

– Klisjefylte tekster. «Hooga Chacka» høres en smule ganske kleint ut når det blir sunget.

– Instrumentalt høres det litt for trygt ut. «Just A Man» mellom 02:54  og fram til 03:25 viser at de kan gå litt ut på kanten og tilføye litt psykedelia, dette kler dem veldig godt. Mer av dette og mindre «safe».

– Mangler den ene låta eller hooken som setter seg. Hvor man kan synge med eller i det minste nynne låta i hodet. Ligger litt i tekstene her også. Sitter igjen og husker ett instrumentalt parti på 25 sekunder, at riffet i førstelåta hørtes ut som hornseksjonen fra «Ghostbusters» og at «Hooga Chacka» var en smule pinlig strofe å høre på etter 4 gjennomlytt av Epen.

Råkkfolkscore: 6/10

Epen er ute 8. Mai