2nd Class People. 1st Class Musicians.
Ett ekstra sett ører på mixen hadde nok vært klokt. EP’en lider litt av ubalanse til tider. Ofte på gitarfronten. Det som skal låte litt oppi trynet av gitarer og det som skal låte litt bakpå som komp kjennes litt ut som det tidvis har byttet plass. Her ligger det også noe i kompressorer, limitere eller noe som kveler mixen litt de ganger det virkelig skal åpne seg opp i refreng og lignende. Det er litt synd. Men vi hører hvor de vil, det skriker psykedelisk rock fra 70’tallet. Og det er deilig.
Gutta er ambisiøse og nøler ikke med ekstra instrumenter og ekstra pålegg på brødskiva. Det er dritfett på skive, men kan jo hemme låtene live igjen om man ikke har noen på keys, fløyte, saxofon eller lignende. De skaper ett veldig kult lydbilde, så her burde det hankes inn flere musikere for at det kan bli like kult live.
Vokalen og koringene er magiske. Det låter rett og slett magisk. Det er ikke annet å si.
Kara fortsetter å vise at de skriver meget stødige låter med høyt snitt. Alle kjenner sin plass og musikken puster godt. Ingen fremstår som de har spesielt skarpe albuer og det gjør det hele meget behagelig. Dog for de virkelig harde 70-talls gitarrockfansa så savner man den ene låta med en 3 minutters lange gitarsoloen. Og for psykedelia-fansa så kommer de til å savne de solide freakoutsa. Men det er lov å håpe det kommer en gang i fremtiden.
+ Fantastisk vibe, Herlig 60/70 tall’s.
+ Vokalprestasjonene er kule, har særpreg og koringene er spot on.
+ Viser at de er første klasses musikere som leker seg ekstremt smakfullt.
– Mix’en kjennes tidvis lydmessig noe ubalansert, komprimert og kvelt ut. Litt hjemmesnekra garagefølelse er det aldri noe galt med, men her lider det kanskje litt av for mye tukling med knotter man kanskje ikke har helt 100% kål på enda. Også mangler det varmen disse låtene trenger. Volum er prioritert. Det er ikke alltid så lurt. Litt mye mid, litt lite varme. Snev av unødvendig loudness War.
– Autumn Interlude er en 24 sekunders liten kassegitar/fløyte doodle, som lett kunne blitt gjort om til en ordentlig låt og ikke bare blitt litt unødig fyllstoff. Eventuelt blitt flettet inn på slutten av ett annet spor. Fremstår som den er der for å få EP’en til å se lengre ut. «Oh erre 5 låter, nei vent..Det er bare egentlig bare 4» ekke så kult.
Råkkfolkscore: 7/10
What Did You Expect? EPen er ute 24 mai!