Vi begynner med Halcyon Days som var først ute denne kvelden. Det er tight , hardslående og lyden er helt kul. For dem som ikke vet har Halcyon Days to vokalister. Og ikveld begynner jeg å lure litt på hvorfor? Dynamikken mellom dem rent vokalt fungerer bra nok til tross for at de har en ganske lik vokalstil, men de har litt lite dynamikk sammen som frontmenn. De har ofte ryggen mot hverandre, knapt noe kontakt og når den ene prøver å hype opp stemningen er det ikke særlig til hjelp å få. Ikveld kjennes det mest ut som de bare avlaster hverandre istedenfor å sammen dra det hele opp til 110% sammen. De er ett vokalteam, men følelsen av at man kunne fjernet en av dem uten den altfor store forandringen er jo ikke slik det bør være. De burde være to for å gjøre opplevelsen sterkere. Utenom dette er det jo tight som fy (det skal sies at her opererer nok gutta trolig med klikk) og alle leverer på sine respektive instrumenter. Herlige subdropper durer ut på anlegget og det hele holder høy standard.
Råkkfolkscore: 7,5/10
Killtek har kommet hele veien fra Trøndelag for å spille for ett (som oftest) skeptisk Oslo-publikum. Å gå fram med en kommanderende tone om trekke fram og stadig be om publikumskontakt er da en generelt dårlig ide. Det er lettest å tilfredstille ett Oslo-publikum med en avslappa tone og kun fokusere på å spille til å begynne med. Dette er en felle mange går i. Man skal ikke kreve for mye right out of the gate. Etterhvert forstår frontmann Peter dette og tonen blir stadig mildere og publikum responderer bedre. Selve musikken er desverre litt generisk og lener seg for ofte i kjente troper og gjentatte musikalske triks. De lener seg også altfor ofte på gitarchugging på åpen streng. Dette blir fort gammelt. Noen av lydene og lydsporene mellom låtene er kule og noen er rett og slett litt cheezy i en slags 50/50 blanding. Gutta kan spille, men de mangler dessverre noe mer unikt for å imponere og holde på interessen til undertegnede. Det blir for generisk og flatt. Og det kan ingen Michael Jackson-aktig hanske veie opp for.
Råkkfolkscore: 4,5/10
Siste band ut denne kvelden er Blodspor. Gutta leverer en plettfri opptreden og både energien , lyden og spillinga er mææææget god. Man kan også merke samspillet på bandet på en annen måte ettersom de ikke er låst til metronomer og lydklipp i bakgrunn osv. Det gjør lydbildet enda mer levende. Dette er er en av dems beste konserter i nyere tid, noe som flere i publikum kommenterer. Bassist Andreas er en bauta denne kvelden. Hjerte og sjel. Mer hardtarbeidende bassist enn Andreas må man leite lenge etter. Ikveld fyrer han på alle sylindre. Alle er «på». Det er max innsats fra alle og bandet løftes betraktelig av dette. Det er ikke annet å si enn at dette var Blodspor i konsentrert form. Og det er da de er best.
Råkkfolkscore: 9/10