Dritkult vers….
Det begynner med litt attitude. Kontant og med fete koringer. Lyden er feit og det er bra smell i det hele. Verset er dritkult. Man får en litt følelse av at det kunne vært en Royal Blood låt. Vokalen er sterk og selvsikker. Alt er på plass. Men så kommer desverre skuffelsen. 0:43 inn i låta. Ett utrolig kjedelig radiorockrefreng. Jeg er i sjokk. Hodet faller ned i skulderhøyde. En slags omskrivning av låta «Dancing In The Moonlight» av Toploader. Jada, det er catchy, men det er også ytterst tannløst og desverre utrolig fantasiløst. Fader altså.. Jeg hadde så trua på vei inn.. Selv ikke en gitarsolo i bridgen redder det hele. Men lyden er god.
+ Bra vers
+ Solid lydproduksjon
+ Velspilt
– Smådesperat forsøk på radioappell
– Ett så skuffende refreng at det ødelegger låta
Råkkfolkscore: 4/10