Sånn greie greier og en podcast i uka

Undertakers – Undertakers (Album)

 

Undertakers skranglestonerpunker maksimalt.

For noen uker siden anmeldte vi låtene «Heed Thy Warning» og «White Trash». Konklusjonen var i bunn og grunn at låtene vakke så gæli, men at lyden og produksjonen var mææææget skranglete.  Det er fortsatt skranglete. Samme skranglete. Som igjen trekker ned. Men når jeg hører flere av låtene til Undertakers får jeg mer sansen for dem. Det ekke blodtight og det ekke alltid perfekt. Men det er tidvis ujålete og sjarmerende. Det redder litt. De hopper litt mellom å være punkete og litt mild stonerrock. De lykkes helt klart best på det materialet som groover og gynger litt. På «Draw The Line», «Whiskey River» og «Your God Wont Keep You Alive» finner de noe magisk. Når de punker seg 100% i flere av de andre låtene blir det desverre litt generisk og flatt. Dette kan selvfølgelig appellere til de mest hardcore punkerne som syntes at «det er sånn ekte punk skal være». Men da når man dessverre ikke lengre ut enn til disse. Bass, tromme og vokallyden fungerer. Men gitarlyden blir ofte tynn og det høres ut som hvem enn som har vært tekniker ikke har giddi å prøve å sette opp mikken på en sweet spot. Om ikke det er bare noe gitargreier på datan eller noe. Med tanke på hvor mye gitarsoloer og lignende det er , så er det litt snålt å ikke prioritere gitarlyden bittelitt mer.  Men for alt jeg veit kan det hende at gutta har gjordt alt selv og ikke er så rutinerte enda.

+ «Whiskey River»

+ Tidvis sjarmerende skranglete

+ Finner noe magi når de groover utenom generisk punk

– Frustrerende gitar-lyd som drar ned produksjonen betraktelig

– De mest punkete låtene blir litt kjedelig

– Lydbildet er litt «ungdomsklubb-aktig»

Råkkfolkscore: 6/10