Sånn greie greier og en podcast i uka

Fysisk Fest (Dag 2)

Fysisk Fest er en todagers labelkveld med ett blandet utvalg av band.  Her er noen tanker om bandene som spilte på dag 2 av 2. Vi har bare dårlige bilder. Thats how we roll.

Før haraballet startet, fikk en litt snodig herremann var dratt inn av Fysisk Format for å være humorinnslag introdusert seg selv. Det er masse irriterende ark rundt på scenen. Kunne vel igrunn spart seg dette. Hysterisk morsomt var det igrunn heller ikke.. takk og pris kommer det seg etterhvert utover kvelden. Men om fyren blei morsommere eller om folk blei mer brisne og lo lettere, er og forblir en gåte.

IEATHEARTATTACKS gikk så på. Først ut. Som en rekke eksplosjoner, druser de igjennom settet sitt med 150000% insats. Som alltid. Majoriteten av publikum veit aldri når låtene er ferdig og de skal klappe eller om det er «heng» i låtene. Dette lager en litt morsom vibe når bandet selv merker det og begynner å si «takk» og lignende på sjarmernde vis etter låtene for å understreke at låtene er ferdig. Alle gutta synger og selv om de ofte synger i samme gate stilmessig, så er det kult visuelt og virker som en digg fordel å kunne avlaste hverandre.  Spillinga er det ikke mye å si på, Gitar og bassstilen til Noppers og Erik er særdeles harvete, så de kan floppe ett par noter og lignende og  ikke en sjel hadde merket det. Fordi det handler ikke om perfeksjon. Det er pur rå energi inkarnert. Cymbalstativer velter og kabler tvinner seg. Det er ett sexy kaos. Pluss at en i bandet var sjuk med feber og greier og gikk rett av scenen og kasta opp. Han viste ikke tegn til svakhet på scenen. God jobbmoral. What’s not to like?

Råkkfolkscore: 9/10

Neste ut etter kveldens «soundcheckhelvete»-øyeblikk, var Hilma Nikolaisen.  Fysisk Fest burde neste år legge opp til at om det er noen band som har bongotrommer og er fler enn 4 medlemmer, så sett de på først. Vi så det på dag 1 og vi så det på dag 2.  Jo mer stuff, jo lengre soundcheck. Sier seg selv. Dog Hilma og gjengen var 3 ganger raskere enn Curvs på dag 1.

Hilma Nikolaisen og hennes backingband leverer ett sterkt, stødig og pent sett med solide poplåter som tidvis er bittelitt funky og bittelitt surf og noiserock. Det hele låter veldig bra og er kult å se en fiolinist med masse klang og vreng på fiolinen, Dette ekke hverdagskost og låter ekstremt kult. En tynn hinne med psykedelia ligger over dem hele tiden.  Låtene er ikke de mest spennende, men musikalsk så holder de det akkurat interessant hele veien. Proft, fint og kult. Føler kanskje settet ble litt kort og det fremsto på slutten som de kuttet en låt eller to når frontfigur Hilma bare tar av gitaren og nikker til de andre om at «nå er vi ferdig». Var en litt pussig slutt.

Råkkfolkscore: 7,5/10

Jagged Vision kommer seg opp på scenen. I de første 3-4 låtene blir de ekstremt stillestående. Vokalisten står kontant i 3 låter og minner stilistisk litt om Jens Kidman fra Meshuggah som har lim under skoa. Han fører hånda opp i været og viser frem «metal-hånda». Det er det nest mest cringeworthy jeg har opplevd denne festivalen. Det er en gest få mennesker kan få til å se kult ut. Det er verdig Wacken-festivalen.  Men undertegnede er nok litt var på detta med «metallhånda» og ikke noe man bør legge for mye i.

RIP DIO.

 

 

 

 

 

 

 

Men forklaringen til frontmannens stillestående holdning blir forklart. Han har vondt i ryggen. Rett etter han har forklart dette til publikum, begynner han å bevege seg rundt mer. Resten av bandet våkner også da mer til live. Det tar seg opp betraktelig energimessig. Jagged Vision har ikke funnet opp riffkruttet på nytt. Litt Metallica, litt Machine Head og litt Judas Priest. Men de trakterer dette på en god måte som hverken blir cheezy eller teit. Det er hardt, kontant og stødig som fjell. Bare synd at energien kom litt sent ut i settet.

Råkkfolkscore: 7/10

Korrupt leverer knallhard skatepunk med tyngre innslag av metall. Vokalisten leverer bra på alle plan og det samme gjør bassisten og trommeslageren. Gitaristens backingvokal er noe sketchy tidvis. Fremstår noe usikker. Mangler litt «gi faen»- fremtoning. Men spiller ellers kanon. Trommeslageren spiller hardt og meget systematisk. Alle gitarriffene har sitt eget trommeriff på ett vis. Alt er nøysomt planlagt og han spiller kanonfett. Han spiller for og med låta på en måte som ikke blir kjedelig. Igjennom settet dems har han igrunn spilt ett enormt utvalg grooves uten å ha ett eneste punkt hvor han kunne valgt ett bedre alternativ.  Alle band er så gode som trommisen dems. Og her har de en god en. I det store og det hele er det solid og kult. Bra jobba.

Råkkfolkscore: 8,5/10

Blood Command runder av kvelden. De er ett trekkplaster. Dette er Fysisk Fest sitt sett med mest publikummere. Søt pop møter metal. Kan Blood Command være arvtagerene til avdøde Animal Alpha når det kommer til å være ett av norges ledende metallband med kvinnelig vokalist? Mye peker den veien. De leverer ett godt sett og spiller med høy energi. Det hele holder høy standard og trommeslageren her er også enormt god. Fysisk Format har mye gode trommeslagere i artistlista si. Vokalist Karina har en balanse mellom punk og sukkersøt, sint og mystisk. En perle av en frontfigur som får undertegnede til å bli irritert over at ikke flere kvinner våger seg ut i denne type sjangere. Håper Blood Command kan inspirere flere til å komme seg ut i metallen. For som de viser, så kan det gjøres på utallig mange kreative vis.

Råkkfolkscore 9/10

 

Blood Command er en god avslutning på Fysisk Fest og ett hyggelig arrangement. Håper på like mye kos neste år.