Sånn greie greier og en podcast i uka

Sassy Kraimspri, Kindred fever & Against Me! på John Dee

Sassy Kraimspri starter med et smell! Låta Bad Disease sparker hardt og de knuser fra første øyeblikk! Til tross for at det er tidlig, får de med seg en god del av publikum som begynner å svaie etter musikken i kjent «Oslo-stil». Det går fort og gæli fram til tredje låt, der venstrehånds-gitaristen skal få lov til å synge. Men så går det plutselig ikke så bra. Strømmen går, og bandet blir stående med kun lyden ut fra forsterkere og ikke mye mer.

Dette kunne jo skjedd hvem som helst, og det er kanskje litt i ånden av å spille på John Dee første/andre/tredje/fjerde gang. Men! at strømmen går stopper ikke Sassy Kraimspri! Gjengen står på, og holder det gående igjennom hele låta! Herr. Venstre-hånd(Rick) synger på toppen av lungene, og bandet følger med. Strømmen kommer tilbake i det låta tar av, og vi i publikum jubler.

Jeg vil påpeke at lyden igjennom konserten er ikke av den beste. Virker litt som lydmannen har sovnet/sliter med å peile inn bandet igjennom hele giggen. Det er gjennomgående lav vokal, noe høye trommer, og lite av koring når det skal kores.

Det skal sies at denne kvelden kanskje ikke har vært en av de beste for Sassy Kraimspri med strømbrudd og røkne gitarstrenger, men de klarer å holde motet oppe til tross for mangel på strøm, strenger som ryker, og lite plass. Jeg kjenner jeg gleder meg til neste gang de står på en scene (25. August på Femme Brutal Festival). Og jeg vil anbefale å få sett dem, for denne gjengen har mye å gi!

Sassy Kraimspri får pluss i boka for pågangen, men de hadde litt mye jobbende mot seg i kveld.

Råkkfolkscore: 5.5/10

Kindred Fever er i en noe annen klasse. Her er det show fra ende til annen og god kjemi på scenen.

Jarle Langåker(gitar/vokal) har virkelig påtatt seg ansvaret med å varme opp publikum til Against Me! Og dette merkes. Med bein i nesa, spenstige riff og tighte trommer får duoen Oslo-publikummet til å bevege på seg. Jeg har en forkjærlihet for noe rare gitareffekter, og jeg føler at Jarle gjør en meget godt jobb med å holde lydbildet variert.

Linn Sofie Hagen Olsen(Trommer) blir forsøkt vippet av pinnen et par ganger underveis, men hun lar seg ikke bikke. Stø som en kule holder hun det gående igjennom hele settet.

Med lydmann som tredje bandmedlem er det ikke snakk om noe annet enn god lyd. Jeg tok en titt bak meg og ser at lydmannen har satt opp sitt egne miksebord, og jobber godt mens duoen spiller fletta av de som står på første rad. Det kjennes at dette er noe de har jobbet med, og kontinuerlig ønsker å holde i sjakk. Det eneste jeg ikke setter så pris på, er at lydmannen bruker samme slapback/reverb på vokalen så ofte som han gjør. Det blir fort litt gammalt når samme effekten kommer før refrenget/i refrenget i tre låter på rad.

Nå har ikke jeg hørt på Kindred Fever siden sommern 2015 da skiva «Sabre-toothed Model Youth» kom ut, men jeg kan ikke huske at det var SÅ mye slapback/reverb på vokalen.

Duoen kicker ass, og er definitivt verdt turen om du får muilgheten til å se de i sommer:

Råkkfolkscore: 7/10

Against Me! er hovedbandet i kveld, og de sparer ikke på kruttet! Første låta ut er I Was A Teenage Anarchist. Dette er definitivt en låt de fleste på konserten kan, og  taket på John Dee blir løftet litt høyere i det vi alle synger med på refrenget.

Det går ganske i ett, og svetten spruter. Både hos oss i publikum, men også hos gjengen som står på scenen. De spiller en god blanding av gamle og nye låter, som kan glede gode fans, men også gi glede til en som meg, som ikke har hørt så godt på de senere skivene til Against Me!

Ettersom konserten ble flyttet fra Rockefeller ned til John Dee, kunne man kanskje forventet at Against Me! ville spart litt på energien, men jeg kjenner godt at gjengen gir det de kan for de som har kommet i kveld. Det er smil, glede og definitivt noe godt ved å spille en passelig «intim» konsert for Oslo på en mandags kveld.

Jeg tror ikke det er tvil i at Against Me! kan sakene sine, og i det kvelden rundes av føler jeg at det definitivt ikke ville vært den samme koselige stemningen som jeg fikk i kveld, om de hadde spilt på Rockefeller.

Råkkfolkscore: 7,5/10