Sånn greie greier og en podcast i uka

You Could Be A Cop – Self Titled 12″ (EP)

Bittersøt melankoli med litt tidlig 90 talls feel. Vokal med mye sukker på. Drømmende gitarer. Sjarmerende skranglete produksjon. You Could Be A Cop sin første selvtitulerte EP er en mild og koselig opplevelse som passer utmerket til en rusletur rundt i byen mens man tenker på dypere ting enn hva man skal ha til middag. På ingen måte noe nyskapende, men gjennomført og fint. Den sukkersøte vokalen holder seg ganske mye rundt samme register og kunne derfor blitt litt monotont og ensformig på ett helt album, mens på en EP fungerer dette godt. Vokalen er god, men ikke spesielt varierende. Produksjonen har en svært hjemmesnekra lyd som passer låtene godt og ligger akkurat på en knivsegg mellom bra og ganske skranglete.  Her bør de fortsette å ligge i videre utgivelser. Produksjonen gir EP’en ekstra identitet og sjarm. Hadde lyden vært pop-standard og «perfekt» hadde trolig You Could Be A Cop mistet en del magi.

+ Produksjon med mye sjarm og identitet.

+ Drømmende atmosfære

+/-  Den sukkersøte vokalen og registeret på vokalen holder på en EP, men kunne man kanskje gått lei på en hel plate? Blir nesten litt monotont til tross for å være fint.

– Plutselig norskspråklig opptelling trekker en litt ut av stemningen. Bryter opp låta litt. Litt unødig. Spesielt to ganger.

Råkkfolkscore: 7,5/10