Sånn greie greier og en podcast i uka

Døden – Når pila snur og smilan dør (Singel)

Den første dagen i August kommer Døden tilbake etter «et års påtvunget hvile med utskiftning av besetning» med singelen «Når pila snur og smilan dør». Det ække akkurat en gladlåt å ha på i bakgrunn mens man nyter venners selskap i sola på hyttetur ved vannet. «Når pila snur og smilan dør» passer bedre til de dagene man sitter mutters aleine på kjøkkenet og stirrer ut av vinduet, ned på gata, på alle menneskene som går rundt i regnet.  Gjerne med en kopp dårlig First Price kaffe som er akkurat sånn ekkelt lunken.

Låta «er en ballade om det norske oljeeventyrets fall og motsetningene ved å proklamere seg som miljønasjon mens man utvinner fossilt brensel. Opprinnelig skrevet sommeren 2014 rett før oljeprisene kollapset når OPEQ-landene slo på kranene for fullt, handler «Når pila snur og smilan dør» om en nasjon langt oppe i nord som frotser i rikdom, helt uforberedt på omstillinger i næringsgrunnlaget. En nasjon som klamrer seg til oljeindustrien og rikdommen den har brakt selv om man vet at kursen man er på ikke kan fortsette.» sier bandet i mailen vi fikk.

Hælle måne.

MEN! Låta er en god opplevelse. Låta er stemningsfull. Gitarlyden er diskuterbar, høres ut som kassegitar igjennom  en billig Behringer-vrengpedal kobla til rett i lydkortet. Dette fungerer, men låter billig og ekstremt halveis ut med tanke på at resten av produksjonen og lyden er helt kanon. En litt annen gitarlyd hadde hevet produksjonen betraktlig på ett helhetslig nivå. Vokalen er trygg og småpoetisk. Energien er slapp og bedagelig, men kler låta godt. Låta slutter noe brått. Refrenget er meget sterkt og fint og kunne gjerne blitt gjentatt etter ett eventuell instrumental del, gitarsolo, bridge eller lignende. Istedet har 3 minutter gått, men har kommet ordentlig inn i det….og så er det over. Litt brått. Men i det store og det hele er det en fin og små-melankolsk låt og vi håper å høre mer av Døden i tiden framover.

+ Produksjonen utenom de snodige vrenggitarene er kanon og kler låta meget godt.

+ Sterkt refreng

+ Lydbildet er bedagelig og stemningsfullt

– Vrenggitarene låter billig og litt for rart til å være sjarmerende. Som en kassegitar igjennom en billig vrengpedal og rett i lydbordet uten amp eller utrolig dårlig justert Guitar Rig eller lignende software.

– Låta slutter brått og kjennes for kort ut. Tema og refreng er godt nok for en runde til etter ett par sekunder med noe imellom. En såpass bedagelig låt som kryper i lavt tempo kler å bli dratt ut litt.

Råkkfolkscore: 7/10

Låta kommer 1. August!

https://www.facebook.com/dodenband