«Vi ønsket å ta det et steg videre fra utgivelsen i fjor. Vi vil ikke bli sett på som «bare» snille ungdommer lengre, men vise lytterne at vi har blitt voksne. » blir det småkleint uttalt i presseskrivet. Ingenting understreker at man er blitt voksne mer enn at man må si ifra om det.
Voksent låter det riktig nok. Låta er en småseig blues-stomper med en porsjon southern rock. Produksjonen har god punch, mye små detaljer og låter veldig bra. Nesten i overkant glatt for den type holdning de prøver seg på i låta. Låta i seg selv er noe flat. Catchy, men ikke catchy nok, trøkk, men ikke trøkk nok, sjarme, men ikke nok sjarme, attitude, men ikke nok attitude. Låta er der nesten. Låta er litt som en Hold It som fortsatt er bittelitt frossen i midten.
+ Glatt og meget proff produksjon
+ Tidvis herlig falsett og ellers også god vokal.
– Mangler litt ekstra av «alt», blir litt generisk amerikansk «tøff country-rock» radiomusikk som ikke gir undertegnede så fryktelig mye til tross for å være godt gjennomført.
– En gritty låt som satser på attitude kan fort bli litt spolert om produksjonen blir for polert og glatt.
Råkkfolkscore: 5/10