Litt Orange Goblin, The Atomic Bitchwax, Danko Jones og Motorhead i en blender.
Først ut… Det skrangler. Men aldri på en søplete utight måte, mer på en litt sånn «fort og gæli» type måte. Lyden er også skranglete, som gamle Motorheadskiver, men med litt misplassert bra og ekstremt panna vokal lyd som ødelegger litt illusjonen. Men det har sjarm i massevis. Her skal det classic rockes og rolles til det tyter ut av øra. Og gutta er gode. Spillinga holder høyt snitt og til tross for å være fryktelig nære å feile iblandt, klarer de å lage riff og melodier man kanskje har hørt varisjoner av tusenvis av ganger før på en frisk måte. Låttitlene er ekstremt tekstbok klassisk rock og metal er med å trekke inntrykket av originalitet ned. Men alt i alt ei kul rock’n’roll skive av den litt harde og skitne typen. Ett klassisk «Vi så dem på Roadburn»-band.
+ Gjennomført og tidvis kreativt i en sjanger der det har blitt tricky å være original og kreativ.
+ Velspilt.
+ Sjarmerende skranglete
– Lyden er så som så, bærer preg av litt hjemmesnekra produksjon som har gått litt fort og gæli.
Råkkfolkscore: 7/10
«Von Grief» er ute nå!