«West Bank Robbers er et reinspikka punkband fra Oslo med en klype reggae/dub og ska». Klink på «sånn derre norsk råkk som hvert 3. band i Norge prøver seg på om dagen» så er vi der.
Når du setter på «Høytlesning fra et tilbakelagt kapittel» så tenk at skarptromma er en plastikkbøtte opp ned med klang på. Med kanskje littebitt skarp trigga helt bakerst, nederst i miks. Dette er det undertegnede har mest å utsette på lydmessig. Ellers låter det kanon og med ett snev av hjemmesnekra sjarm. Vokalisten har mye å si og sier det på en god måte med gode ordvalg. Norsk blir fort litt kleint for mange om man trår feil her. Noe som er litt rart siden det er vårt språk, men det får vi ta en annen gang..
West Bank Robbers strekker seg litt fram og tilbake mellom sjangere desverre uten hell. Det blir en litt salig røre som får bandet til å fremstå litt usikre på hvilken retning de vil. Fra rein P3-pop til punk til litt skranglete ska, det blir litt vanskelig å kjenne på identiteten til bandet. Og ettersom dette er fjerde EP’en dems blir det satt litt høyere krav til nettopp dette. Når det i tilegg er en EP, så er det ikke lange stunda man får på å bli kjent heller. Låtene er velspilt og låter fint. Ikke megakult, rått, megarått, tøft, megatøft eller spesielt kult egentlig. Bare fint. Og for noen så holder det. For undertegnede blir det desverre litt flatt. Som en pannekake uten noe på. Det er spisanes.
+ Lydmessig så er alt utenom skarptromme kanon!
+ Gode tekster, unngår å «synge kleint på norsk».
+ Gutta kan spille.
– Gutta fremstår som de ikke helt vet hva de helst vil spille? Det å spille «alt» er ikke nødvendigvis ikke så kult på en EP. Resultatet blir da litt identitetsløst og rotete. På en fullengder er det mer rom for eksperimentering og utforsking. Der er tiden til hjelp.
– Skarptromma høres ut som en litt tykk robust plastbøtte. Men noen folk digger det. Antas det.
– Låtene blir ofte litt flate. De kler best de melodiøse partiene fordi de er gode på «fint». Når de plutselig skal punke seg blir det heller tannløst.
Råkkfolkscore: 5/10