Likeru psykedelia? Klart du gjør! Likeru stonerrock? Klart du gjør! Likeru 70’tallet? Klart du gjør! Likeru Taiga Woods? Klart du gjør!
Om du ikke liker noen av overnevnte punkter bør du kontakte fastlege snarest.
«Taiga Woods» er en fuzzete affære som groover og døtter på med gitarriff i tonnevis. Litt som Atomic Bitchwax og The Sword i en blender. Det er heavy, raskt, sakte, følsomt, breialt, trippy og tidvis flere av tidligere nevnte ting på en gang. Ikke alle gitarsoloene faller helt i smak hos undertegnede, de fremstår ofte litt rotete og hadde hatt sunt av å la tonene puste og synge litt. Spesielt i åpningslåta «Soul Transmitter» er det flere ganger ett særdeles rot som ingen wah wah kan redde.
Men riffene er fantastiske. Og trommeslageren groover perfekt, dog litt tilbakeholden på å slå seg løs med litt killer brekk fremfor å bare plankekjøre. Vokallinjene er catchy og selvom vokalen er litt anonym og har lite særpreg låter det passende og «sjangerriktig». Men litt mer særpreg hadde skapt litt mer identitet. Fordi i sjangeren «fuzzete stonerband som kunne spilt på Roadburn-festivalen» er det ett hav av band som låter frøktlig likt.
Alt i alt er dette en solid skive og spilling og mix er top notch. Minus noe gitarsoloer.
+ Kanon mix
+ Ekstremt velspilt
+ Catchy og driver godt
+ Perfekt lengde på skiva
– Tidvis litt «typisk» for sin sjanger.
– Bandcampslipp før resten av streamingmulighetene er litt smådøvt. Spesielt når skiva koster 70 spenn. Kunne vært gratis. Blikke millionærer på sånt uansett.
– Litt anonym vokal. Mer særpreg hadde hjulpet å stikke hodet litt høyere opp av havet av band i denne sjangeren.
– Tidvis gitarsoloer som ikke i er i nærheten av å holde mål i forhold til resten. Masse phaser og wah klarer ikke å kamuflere rotete og smått sjelløse gitarsoloer. For å sitere Dr Ian Malcolm: «Yeah, but your scientists were so preoccupied with whether or not they could that they didn’t stop to think if they should.»
Råkkfolkscore: 8,5/10
Er for tiden kun på bandcamp. Kommer andre steder i 12. Oktober.