Sånn greie greier og en podcast i uka

Neverbeast – Chameleonleech

Neverbeast er tilbake med ei låt som kanaliserer litt Motorpsycho med en unik vokal.

Lyden er så og si lite grisete som forrige utgivelse «Meany», men her er det ett helt annet driv som er svært kledelig og dette er lett den mest catchy låta av Neverbeast på Spotify. Litt i samme flow som flere låter fra Motorpsycho’s «The Tower» som kom ifjor. Og like godt gjennomført. Gitararbeidet er utmerket, bassen er stødig og trommene spiller perfekt for låta.

Vokalen er også mer fremtreden her. Den kjennes «mer» ut. Den stikker seg ut meget godt.  Som ett sted magisk mellom Eddie Vedder Og Sivert Høyem. Det passer rett og slett låta perfekt.

Det er velspilt, catchy og kult, alt i alt er det ett godt stykke håndverk og Neverbeast begynner virkelig å vise spenn og hvilke ulike uttrykk de kan komme med. Vi er spent på hva det neste som kommer vil være.

+ Fantastisk driv.

+ Catchy.

+ Kul og skitten produksjon/sound.

+ Vokalen høres mer unik ut enn tidligere. På en særdeles god måte.

+ Viser spenn og bredde fra tidligere utgitte låter og viser at de kan male med brede strøk.

– Introen er noe snodig soundmessig, er slags Lo-fi intro, men blir noe ubalansert, burde kanskje vært enda mer lo-fi for å skape en sterkere effekt når låta kicker inn.

Råkkfolkscore: 9/10