Det kjennes ut som ærligheten skinner bedre igjennom nå..
Av det vi har fått høre hittil av Boomerang Rapido fra studioopptak, virker dette som den mest gjennomførte og mest ærlige låta gutta har sluppet. Ærlig i den forstand av at vokalen høres tryggere og mindre tilgjordt ut. Dette gir bandet ett betraktlig løft. Miksen her er også bedre og følelsen av en litt større innsats enn tidligere er god. Trommene er desverre dyttet langt bak i miksen og noen av gitarlicksa som smeller inn på flankene helt i front i ny og ned, er klippet eller spilt noe brått med relativt tørr lyd som gir en veldig veldig følelse av bråstopp. Så helt i mål på en skikkelig god miks er de desverre ikke. Men det funker helt greit.
Låta fungerer godt som ei enkel og grei «vrikke bittelitt på hofta»-låt og har noen interessante rytmikkvalg. Alt i alt er vokalen den store vinneren i denne låta.
+ Vokalen er tryggere og mer selvsikker en tidligere.
+ Kul tekst.
+ Tight.
+ Ett løft produksjonsmessig fra tidligere låter, dog ikke feilfritt.
– Trommene er mikset noe anonymt. Drukner nesten bak gitarene.
– Noen gitardeler høres unaturlig lagt inn. Litt sånn «fyll inn med små gitarsoloer, men stopp de raskt!». Høres litt unaturlig ut hvor raskt de ender, flyter ikke særlig godt, dog det er velspilt. Noen toner burde fått lov å henge litt, ikke bare bråstoppe/klippe.
– Miksen er tildels ubalansert og sliter med å få frem grooven i låta grunnet trommene og gitarenes plassering i miks. Gitar høres viktigere ut enn trommene. Dette er ikke nødvendigvis en god måte å prioritere på.
Råkkfolkscore: 7/10