Trygt, men greit.
«So Alone» er en litt smått hjernedød pop-rock låt som funker greit. Alt er på gli og det er stødig og velspilt. Miksen er litt ru i kantene men holder også ett godt nivå. Den største oppturen kommer i vokalen som er ganske plain, men høres uanstrengt stødig ut. Vokalen er naturlig og rett og slett bare god og trygg. Refrenget har en god hook som man husker og gitarsoloen fungerer greit.
Men… Selvom egentlig alt fungerer optimalt, så kan man kjenne litt på en frustrasjon over at når kara er så samspilte og ting flyter såpass godt at dem velger å plankekjøre og følge pop-rock klisjeene til punkt og prikke. Det er lite snev av originalitet og kreativitet her. Absolutt ikke ett eneste sekunds uforutsigbarhet eller nerve. Det blir som tidligere nevnt plankekjøring. Og det er noe med å høre folk ikke utnytte sitt potensiale til det fulle eller ha mangel på kreativitet som kan kvele inntrykk og gi følelsen av middelmådighet.
Alt i alt er det en stødig, men klisjeefylt pop-rock låt av ett band jeg mistenker kunnet hatt bedre og mer originale låter i seg med litt innsats.
– Miksen er litt ru i kantene, men fungerer godt.
– Velspilt.
– Vokalen er meget trygg og god.
– Gitarsoloen er anonym, men fungerer.
– Lite kreativt.
– Lite originalt.
– Fryktelig forutsigbart.
– Alle instrumenter spiller godt, men ingen imponerer eller blir mer enn at de «fungerer».
Råkkfolkscore: 6/10