Først kan vi meddele at låta er groovey, velspilt og herlig smådoomete med masse 70’talls-dryss og en sexy ond stemning. Låta har en god sving i grooven også, så på det rent intrumentale er det lite å utsette på.
Når vi kommer til vokalen, så er det trolig her lytterene vil splittes. På den ene siden så kan det høres litt ut som Egil Hegerberg som tullesynger på engelsk, på den andre siden kan det tolkes som en vokal med pomp og prakt som forsøker å høres autoritær og selvsikker ut. Selv sliter undertegnede med å velge side. At det låter litt norsk-engelsk oppi det hele hjelper desverre ikke situasjonen. Vokalen blir desverre for undertegnedes ører det svakeste leddet i denne låta. Dette er ekstra kjipt fordi vokalen tar fryktelig mye plass i lydbildet og er presset veldig godt frem i miksen.
Alt i alt blir man sittende igjen med en stemningsfull låt som trolig kommer til å miste litt av piffen hos noen grunnet vokalen.
+ Kul produksjon og miks, passende sound for låta.
+ Trommene er mææget gode og holder grooven godt. Bra sving i grooven.
+ Herlig småonde gitarlinjer.
+ Bassen er plain, men utfyller fint.
+ Kul tematikk og stemning.
– Vokalen kommer trolig til å skille publikum. Godt levert, men noe seige vokallinjer, spesielt toneleie og melodivalg. Låter tidvis meget tilgjordt. Det ellers høye proffe nivå i låta blir dessverre senket vesentlig på grunn av dette. Vokalen tar mye plass, så er vanskelig å se jovialt vekk fra.
– Noe norsk-engelsk uttale på visse ord.
Råkkfolkscore: 6,5/10