Sånn greie greier og en podcast i uka

Subnoir – A Long Way Frome Home (Album)

A Long Way From Home er en meget passende tittel.

«A Long Way From Home» høres ut som en knallhard ferd ut i verdensrommet. Det er storslagent, grandiost og stemningsfullt. Bandet høres litt ut som en blanding av Neurosis og soundtracket til Interstellar av Hans Zimmer.

Lyden er god, dog trommene høres meget generisk metalltrommer ut. Helt tett opp imot programmerte trommer. Dessverre fører dette til, for undertegnede ihvertfall, mangel på dynamisk sjel fra trommene. Det kunne like så godt vært programmert, om ikke det er det. Men helhetslig låter det meget balansert og stemningsfullt.

Balansen mellom det rolige og «fine» som foreksempel på låta «Serenity» og den totale brutaliteten av starten på «Fading Sun» skaper en velbalansert lytteopplevelse og variasjonen på denne dynamikken går igjennom hele skiva. Det er ikke øs pøs. Det er smakfullt balansert.

Alt i alt er dette en grandios og episk skive med enormt spenn. En stemningsfull opplevelse og ett gjennomført godt håndverk.

+ God produksjon.

+ Knall lyd.

+ Dynamisk og smakfullt velbalansert.

+ Vokalen er beinhard.

+ Meget stemningsfullt.

+ Ambisiøs med hell.

– Trommelyden er noe generisk og sjeleløs, men funksjonabel.

– Noen rolige partier kan tidvis være noe langdryge og repetative. Litt mer små soniske detaljer kunne hevet interessenivået litt.

Råkkfolkscore: 8,5/10