Enkelt og greit.
«Dear Diane» låter som en mild blanding av Turboneger, Andrew WK , The Dogs og Bloodhound Gang, bare mer poppa og nedpå. Det er meget amerikansk og radiovennlig. Catchy og stødig, men ikke fryktelig kreativt. Breakdownet 1:54 er ren og pur Andrew WK og det er kult og veldig gjennomført. Ikke ofte vi hører folk dra «en Andrew WK». Ikke sikkert bandet har gjordt det bevisst, men det skriker «I Get Wet»-skiva lang vei.
Miksen er god og meget passende, spillinga er stødig og alt i alt er dette en god produksjon. Ikke akkurat en åpningslåt på ei skive, men en god 4-5 låt. Kommer trolig til å låte bedre i en sammenheng av låter.
+ God miks og produksjon.
+ Velspilt.
+ Herlig Andrew WK-aktig breakdown.
+ Vokalen er stødig og selvsikker med god uttale.
– Noe generisk rent instrumentalt. Intet nytt under solen.
– Ikke sterk nok til å kunne være en spesielt sterk åpning eller avslutningslåt på foreksempel ett album.
Råkkfolkscore: 6,5/10