Sånn greie greier og en podcast i uka

Ben Leiper – Steeplechaser, Weston FTW Og The Trees, Then The Buildings

Ben Leiper har pumpet ut tre singler på kort tid, så vi slenger vi ut litt om alle tre i en post. Ille gøtt.

Vi begynner med «Steeplechaser» i det vi velger å kalle «Åpent Mål-Trilogien». En basskraftig indiepoplåt med en mild og god vokal som trolig er umulig å hate. Låta har en tyngde i produksjonen og til tross for å høres enkel ut holder høyt teknisk nivå. Rytmeseksjonen er meget stødig og gitarene har litt Dinosaur Jr over seg, bare hakket penere.  Rett og slett en god, trygg og stødig låt.

+ God produksjon og miks.

+ Catchy, fin balanse mellom melankolsk og lystig.

+ Basslyden er meget god og gir låta ett kult bånntrøkk man ikke alltid hører i denne type låter.

+ Velspilt.

+/- Vokalen er habil og stødig, men kanskje ikke den mest dynamisk og følelsesmessig spenstige.

Råkkfolkscore: 8/10

«Weston FTW» leverer mer av samme som «Steeplechaser», men hakket mer teknisk. Gitarene doodler avgårde mens trommene leker seg smakfullt. Låta åpner seg flott opp i ett par sekunder etter en dialogbasert bridge før ett kort riff returner og binder det hele sammen. Denne dialogorienterte bridgen er vel og flott for dem som skjønner hvor utdraget kommer fra eller tar en slags referanse som muligens er noe smal, for resten kan det fremstå i overkant «artistisk» eller smått pretensiøst. Men der «Steeplechaser» viser popteften til Ben Leiper, viser «Weston FTW» det teknisk høye nivået til gutta. Ben Leiper for viderekomne.

+ Ca samme gode produksjon og miks.

+ Høyere teknisk nivå på spillinga, men uten å miste catchyness.

+ Velspilt.

– «Vi limer inn noe dialog fra…» kjennes noe unødig ut.

– Den mest hektiske gitaren kan tidvis låte noe surt. Ikke noe big deal, men 3-4 ganger er det relativt merkbart.

– Basstromma høres ut som den peaker/sprenger litt ett par ganger.

+/- Vokalen er habil og stødig, men kanskje ikke den mest dynamisk og følelsesmessig spenstige.

Råkkfolkscore: 7,5/10

 

Mer i samme gate fra Ben Leiper. Kara virker å ha valgt seg ut en tydelig løype og dette er en løype de kan. Det er like stødig som de to tidligere låtene og holder samme gode snittet. En litt mer groovey og flytende vibe på denne. Litt feel good roadtripmontagelåt. Lite dryss av Jimmy Eat World i versene. Komplementerer de andre to låtene godt. Selvom disse tre låtene er blitt sluppet som singler, hører man at disse kunne lett vært på en EP sammen. Hvorfor de ikke har valgt å gjøre det slik er heller uvisst. Høres også ut som alle tre er fra samme sessions. Hvis ikke er det gjordt en fantastisk jobb med å mikse disse tre til å låte likt. «The Trees, Then The Buildings» leverer mer av det stødige, varme og teknisk gode som de to tidligere låtene.

+ Bra produksjon og miks.

+ Velspilt.

+ Kul versgroove.

+ «….built this city on rocks» er en mæget frekk verslinje å begynne med.. Spesielt for dem som trudde at byen dems var bygd på rock’n’roll.

+/- Vokalen er habil og stødig, men kanskje ikke den mest dynamisk og følelsesmessig spenstige.

Råkkfolkscore: 8/10

 

Alt i alt leverer Ben Leiper med disse tre singlene trygg, solid og godt gjennomarbeidet indiepoprock med høyt teknisk snitt som desverre får litt minus i boka hos oss grunnet en noe for nøytral vokal. Undertegnede sliter med å kjenne på hva slags følelser vokalisten formidler. Vokalist fremstår som ordene er viktigst, ikke formidlingen. Aldri surt, aldri dårlig, bare noe flatt og følelsesløst. Men vi gleder oss til å høre mer av Ben Leiper i fremtiden.

Låtene ligger på https://benleiper.bandcamp.com/ , Spotify og sikkert mange andre flotte steder der god musikk kan høres.