Sånn greie greier og en podcast i uka

Lonely Kamel – Death’s​-​Head Hawkmoth (Album)

Klassisk, groovey og stødig stoner.

Lonely Kamel leverer ei ordentlig god, tjukk og varm skive med stoner som til tross for å ha noe klassisk preg over seg klarer å overaske med stemninger og grooves. Det er mææææget velspilt og gjennomført.

Miksen og produksjonen er kul og passende. Det låter tjukt og trøkker noe grådig. Miksen kler den uptempo låta «More Weed Less Hate» like godt som de seigere låtene til tross for å gi lytterene en litt tøff overgang videre til låta «Inebriated» som har litt mindre lag og da låter litt røff i overgangen.

Vokalen varierer også kult bra helt gritty og grusete til nesten crooneraktig. Dette setter tydelig preg og hjelper å gjøre lytteropplevelsen mindre monoton. Stonerrock/metal/doom kan jo ha en tendens til å låte likt på samme vis som mange punkeband kan. Men her gjør Lonely Kamel en mæget godt jobb.

Alt i alt er det lite vondt å si. Det er bunnsolid.

+ Kanonbra miks og produksjon.

+ Velspilt og groovey.

+ Kule vokallinjer og variasjoner.

+ Klarer å overaske med grooves man ikke helt så komme.

+ Perfekt lengde.

– Overgangen fra «More Weed Less Hate» til «Inebriated» er litt røff. Trolig pga av alle lagene som er på «More Weed Less Hate» og den litt mer basic starten på «Inebriated»

– «Move On» kjennes ut som den kanskje kommer litt tidlig på skiva og at den kunne vært lengre. Høres mer ut som et studioeksperiment enn en låt. Hadde vært tøft om den kom etter «Inside» som en oppladning til «More Weed Less Hate» ettersom at den kjennes ut som den største kontrasten på skiva.

Råkkfolkscore: 9/10