Simen Loe – Murder And Gasoline (Singel)

Simen Loe er farlig nær å være for gubbete på «Murder And Gasoline». Men det er ikke stemmen eller teksten som gjør det. Det er musikken bak. Låta starter opp som ei Bruce Springsteen-låt. Den bygger fint opp med en litt halvmystisk vibe mens ett kult orgel gjør seg mer og mer fremtredende. Og 1:25 skjer det. Etter en noe overdramatisk dyp vokal overgang. Låta blir til Chris Rea – Driving home for christmas. Ikke direkte, men stemning og feelen. Det er fryktelig platt og all mystikk er borte. Det som fremstod som litt mørkt og mystisk er nå platt,flatt og smålystig. Og da matcher heller ikke teksten særlig godt.

Miksen og produksjonen er god til tross for at undertegnede føler seg snytt for en god låt.

Det vokale er stødig dog det nærmer seg smått komisk når Loe sier «gasoline». Da kjennes det overdrevent og unødig tilgjordt ut. Det høres rett og slett ikke helt naturlig ut. Og det er få ting flauere enn å høre noen prøve å høres «tøff» ut uten å klare det.

Vi har hørt Simen Loe bedre og vil trolig høre han bedre i fremtiden, men med «Murder And Gasoline» burde han beholdt mystikken og droppet den lystige vendingen. Kanskje han skulle bare kastet bensin over låta, tent på, også kunne han kommet unna med ett rettmessig mord.

+ Flott miks, det låter fint.

+ Teksten er kul.

+ 99% av den vokale prestasjonen er meget god.

– Oppbyggingen i introen leder til en platt og smålystig skuffelse.

– Ordet «Gasoline» høres unødvendig tilgjordt ut.

– Låta blir ubalansert mellom tema, vokal stemning og backingbandet.

Råkkfolkscore: 3,5/10