Kategorier
Anmeldelser

Friendship – Ain’t No Shame (Album)

Are You Ready?

Groove, Groove, Groove… Gutta er steike sexy. Folk som kan groove så godt som Friendship er sexy. Ingen tvil.  The groove is hot.

60 og 70’tallet skriker mens de 10 låtene durer avgårde med pomp og prakt. Produksjonen er varm, crisp og rett i ansiktet. Det er Motown-nivå på miks og produksjonen.  Motown kommer i tankene under flere av låtene også. Dette er ikke en stonerrockplate, det er ikke en hardrockplate, det er ikke en revival-rock plate… Skiva er alle tre tidligere punkter og funk, soul, R&b (den «gamle» typen) og classic rock i tillegg. Rett og slett en herlig cockail som forfrisker og lesker i disse sommertider. Plata kunne ikke kommet på ett bedre tidspunkt.

Eneste som skiva sliter litt med er tekstene. Ofte noe generiske og klisjefylte kan de være litt for inspirerte av 60 og 70-tallet. En noe sterkere og mer unik tekststil med litt mer uventet innhold hadde løftet denne skiva helt til topps. Ett eksempel på en type originalitet er Neil Fallon (Clutch), som man føler man aldri helt vet hva skal si er friskt og hever spenningsnivået på låtene. Friendship er innpå svært gode baner med låta «Alaska Night» og enkelte andre låter. Men desverre er det en del låter man nesten kan forutsi neste tekststrofe før den kommer også.

Alt i alt en kanonplate som mangler bittelitt på tekstsiden for å bli helt 100% perfekt for undertegnede… Men det er faen meg ikke langt unna.

+ Produksjon og miks er fantastisk.

+ Mææææget velspilt.

+ Tidvis meget stemningsfullt.

+ Basslyden rumler helt perfekt.

+ Trommene er meget stødig, groover og har «that perfekt swing».

+ Gitarsoloene skriker i søtkvalt desperasjon og er følelsesladde. Deilig! Og Wah-teknikken er upåklagelig.

+ Skiva har perfekt lengde.

+ Herlig pålegg av orgel, strykere og blåsere med  god smak.

– Tekstene varierer for mye i originalitet.

– «Are You Ready» blir en litt småklein måte å begynne skiva på. Kunne igrunn vært instrumental. Fremstår litt som klønete publikumsfrieri og ett småkommersielt triks. Blir for undertegnede albumets svakeste låt.

– Den alternerende gjestevokal-delen(03:11-04:03)  på «Live Peacefully» kjennes litt for ubalansert og litt off.

Råkkfolkscore: 9/10