(Foto: Stig Fostervold)
Navn: Snorre Engløk
Band: Shaving the Werewolf
Gitarer: Har blitt gammel og kjip, så bruker bare en gitar, en Ibanez RG465, som er en re-issue av den klassiske RG565-modellen fra begynnelsen av ‘90-tallet. En herlig liten sak med reversed headstock og en sylfrekk DiMarzio DeActivator i bridgen. Legg også merke til den perverst fete fargen, Lazer Blue. Ibanez har forstått at Z er tøffere enn S. Har også blokkert tremoloen, fordi det er en Edge III, også kjent som Ibanez’ kjipeste tremolo, ergo er den ubrukelig, men mest fordi jeg ikke bruker tremolo whatsoever.
Pedaler I Studio: Forsvinnende lite, men lånte Vegard (synth, Shaving the Werewolf) sin Hudson Fuzz Fuzz Fuzz da vi var i studio sist.
Pedaler Live: Enda mindre enn i studio, bruker en Behringer FCB1010 midi-kontroller til å bytte presets på Kemperen.
Amper: Kemper Profiling Amplifier inn i en Mesa/Boogie Fifty/Fifty poweramp, som jeg så kjører inn i et Zilla Fatboy 2×12-kabinett med Celestion V30-elementer. Låter panserfett, aldri hatt bedre gitarlyd enn jeg har nå!
Mest representativt opptak av Gitarlyd: Shaving the Werewolf – One Way Ticket to Dick City.
Siste kloke ord eller tips: Spill tøft.
https://www.facebook.com/shavingthewerewolf