Sånn greie greier og en podcast i uka

No Mind State – Rubber & Glue (EP)

Faller mellom alle stoler.

No Mind State sin nye EP låter noe som en blandings av Royal Blood, Weezer, de daffeste låtene til Jet og Incubus. Men ikke på en gang. I den rekkefølgen per låt av Ep’en.

De prøver å finne ett eget sound, men på en EP blir dette litt for spredd og høres knapt ut som kun ett band. Det er vanskelig å vite hva soundet dems egentlig er, hva sikter de på? Eller er de bare så sykt sultne på å få en 3 min radiohit at de prøver alle måter å gjøre det på? Låtene er ihvertfall korte nok.

Produsjonen og miksen er kanon. På de 3 første låtene. Det skal sies at sistelåta «Fodder of Galaxies» (Incubus-låta) ikke høres ut som samme produksjon og miks og har en lavere lydkvalitet. Noe som igjen ødelegger kontinuiteten på en alt rotete stilistisk affære.   Desverre mangler  også flere av låtene den lille catchye prosenten som gjør dem minneverdige. De prøver riktignok hardt og åpningslåta «Rubber & Glue» (Royal Blood-låta) treffer best. Her er hooken god.

Gutta spiller bra og vokalen er forholdsvis unik. Men når det er såpass med stilendringer og lite rød tråd blir det vanskelig å få følelsen av at man hører på samme band til tider. Det blir for mye forsøk på å finne seg sjæl at det bare blir smått schizofrent.

Alt i alt er gutta flinke, men litt for langt ute på tur stilistisk. Om det er overambisiøsitet eller smått desperate radiohitforsøk er uvisst, men vi håper bandet finner en litt mer balansert og egen stil. For nå så faller dem desverre mellom alle stoler.. De har egenskapene, men ikke fokuset og egenarten.

+ Bra miks og produksjon på de første 3 låtene.

+ Velspilt.

+ Gode tekster.

+ Unik vokal.

– Virker å ikke klare å bestemme seg for hva slags band de ønsker å være. Stilistisk rot. Selvfølgelig er variasjon kanon, men her er det noe som ikke flyter i hop. Er en følelse av 4 forskjellige band ikke ett.

– Sistelåta er tydeligvis slengt med, låter som en helt anderledes miks og produksjon. Låter ikke i nærheten like bra som de første 3.

– Følelsen av identitetsløshet er fremtredende.

Råkkfolkscore: 4,5/10