Navn: Ronny Flissundet
Band: KITE og Dunderbeist
Gitarer: Ja, 2 stk. En Dusenberg Starplayer Special, som opprinnelig var svart men som jeg har lakkert hvit for at den skulle bli enda mer sexy. Har vel brukt denne av og på som førstevalg helt siden 2006, og blir aldri uvenner med den. Den låter rett og slett kanon, uten at jeg er en sånn som går i dybden på specs om pickups og treverk og hva gitarmakeren hadde spist til frokost den dagen han snekra den. Det er bare et kjærlighetsforhold, end of story.
Øks nummer 2 er en Tokai Love Rock ( herlig cheezy navn as) som også er kanon, og var førstevalget i flere år, før jeg ombestemte meg igjen. Den er modd’a med Seymour Duncan etellerannet pickups som låter hissigere enn originalvaren, og er veldig lik en Les Paul i både karakter og utseende. Det er forøvrig begge gitarene mine. Les Paul kopier altså. Men jeg er ikke keen på en Gibson Les Paul, men noe som har mere særpreg , men av like god kvalitet og med mye av Les Paul egenskapene, og det er vel sånn jeg endte opp med nettopp de to gitarvalgene der.
Pedaler I Studio:
I studio tar jeg gjerne med rubbel og bit av det jeg har og det jeg får lånt som virker gøy der og da, og som har en potensiell funksjon til låtene som skal spilles inn. På siste KITE skiva/Epen som er ute nå nettopp («the all penetrating silence») og som jeg er glad i å mase om for tiden, var vel oppsettet cirka sånn: Signal splittes i en AB boks, A går via en Empress Fuzz, B via en proco RAT, og til hver sin amp. Delay/reverb gjøres av en herlig Roland Space Echo, som egentlig kun funker i studio, da den er altfor ustabil + lager jæskla mye støy live. Og jeg brukte en Boss Tremolo TR2, pluss også tidvis en Mad Professor- Forest Green Compressor for ekstra kompresjon og sustain og løft. Og en Ibanez Weeping Demon wah. Lyden ble også tweaka gjennom en Culture Vulture preamp, som er den råeste preampen jeg noengang har vært borti, men det er en preamp og ikke en pedal så den gidder jeg ikke snakke mer om.
Pedaler Live:
KITE: Boss Tuner – Boss tremolo TR2 – Boss Digital Delay DD7 – AB switch boks – A kanal via Empress Fuzz og B kanal via en Stone Deaf Fig Fumb fuzzboks som er jævlig rå ( Litt som en Big Muff på mange måter, men som kan tweakes mye mer i alle retninger). Av og til også Ibanez Weeping Demon wah, avhengig av om jeg drasser på lite eller stort pedalbrett, litt ettersom reisemetode, setliste og latskapsnivå.
DUNDERBEIST: Samme 3 Boss bokser som i KITE oppsettet, i tillegg Mad Professor boksen som brukes for ekstra løft/sustain. Ingen fuzzboks da jeg bruker amp-vreng. Bruker i tillegg en JDX Radial live, men dette er strengt tatt mer enn DI boks enn en pedal så den gidder jeg heller ikke snakke mer om. Forøvrig, det jeg alltid har ønska meg, og som jeg skal lage når jeg blir stor er en CAPS LOCK boks. Den ser ut som Tastaturtasten Caps lock og har kun en funksjon (av/på). Tråkker man inn den får man STOR LYD. Enkelt og greit. Den kommer til å løse ALT ( som i alt mulig, ikke alt-tasten på tastaturet, den får jeg ikke gjort noe med) Har ikke tatt patent på konseptet ennå, så drit i å stjele ideen fra meg a, for det er skikkelig dårlig gjort.
Amper:
DUNDERBEIST: Egnater Tweaker 40 amp+ en vintage Laney 2×12 kasse har vært det lille oppsettet med stor lyd ( men ikke helt caps lock) de siste årene. Av og til kan jeg også finne på å bruke en Peavey Triple X topp som har vært meg siden back in the Stonegard days, men denne begynner å bli litt sliten og er nå på foreløpig førtidspensjon og fungerer som live backup eller øvingssupplement. Og hvis jeg virkelig vil dra på litt så kobler jeg også på en Engl 412 kasse i tillegg.
KITE: Pr dags dato så har jeg stort sett lånt div amper fra den imponerende utstyrsparken til Tombstones/Hymn/Sâver-kollektivet, siden vi deler øvingslokaler og de er så snille og låner bort kickass greier som Sims Watts ,Peavey, Sound City, Laney, Marshall osv.
I studio på EP innspillinga brukte jeg en gammel Peavey transistor bassamp og et 215 basskabinett på den ene kanalen min, og en god og gammal SimsWatts topp + et vintage Marshall cab på den andre.
Live er det litt mer tilfeldig etter hva som finnes av backline på venue, men har ofte med oss Simms Watts toppen som låter dritfett, og dersom en kanal kan gå via den og den andre via en Fender Twin eller VOX AC kombo så vet jeg at lyden blir tilnærmet optimal.
Men jeg liker å teste ut forskjellige ting, og ikke nødvendigvis ha et fast oppsett. Eller kanskje det er fordi jeg aldri helt har greid å slå meg til ro med noe fast ennå. Må få lagd den jævla CAPS LOCKen snart as, så er det løst.
Dessuten skal jeg kjøpe meg en Orange amp i løpet av sommeren, enten Rockerverb 100 eller Overdrive OR80, så får vi se hva det blir fremover.
Mest representativt opptak av Gitarlyd: «the all penetrating silence», helt klart. Storfornøyd med gitarlyden på denne, og den representerer også godt lydbildet vårt live.
Siste kloke ord eller tips: Don’t worry, eat curry.