Slaamaskin finner ikke opp noe krutt, med blander godt.
Slaamaskin høres ut som Melvins, 90′ talls Machine Head og Down. Det groover godt og vokalen er unik og stødig.
Produksjonen og miksen har sine styrker og svakheter. Trommene, vokalen og bassen er velbalansert og fyldig, mens gitarene lider av å være litt tynne og fører til at helheten lider bærer preg av det faktum av at man tenker at lydbilde vært fyldigere.
Undertegnede har tidligere nevnt at vokalen låter unik. Og det gjør den. Litt i samme bane som Jared Warren fra Big Business, Karp Og Melvins. Vokalen kler musikken godt, men det er tidvis vanskelig å få med seg hva som blir sagt om man selv ikke har samme tykke dialekt som vokalisten sjøl.
Slaamaskin har en catchy vibe som oppstår litt på grunn av mange riff og grooves som svinger godt til tross for at man ofte har en følelse av at man har hørt mye av de før. Men dette gir skiva en gjenkjennelig følelse som igjen gjør at låtene blir lett å fordøye.
Alt i alt kult, men gitarlyden kunne vært noe fyldigere. De blir litt som ett sludgeband uten sludge.
+ Vokal, bass og trommer smeller fint.
+ Velspilt.
+ Vokalen er kul, har særpreg og egenart.
+ En god og fordøyelig catchy vibe.
– Noe generiske riff. Effektive, men lite originale.
– Noe tynn gitarlyd som skaper litt ubalanse i miksen.
– Kunne spedd på med to låter til for å gi en bedre albumfølelse.
Råkkfolkscore: 7/10