Mangler litt gnist.
Dead Parrot Society er ikke punk, de er ikke garagerock, de er ikke goth…. Lista om hva de ikke er kan rulle og gå en god stund… Men hva de er… er vanskeligere å få grep rundt. Og dette er i utgangspunktet kult. De har en uslepen melankoli i disse tre låtene som er på vei til noe, men man klarer ikke helt å bli klok på målet. Det kjennes mangelsfullt ut. Litt småskranglete trommer, noe ubalansert mix, lite rendyrkede stemninger, En vokal som varierer i kvalitet. De prøver seg på mye interessant, men mangler liksom den siste finessen på alle mange punkter. En slags gnist og magi. Det kjennes og høres litt halveis ut. Litt halvhjerta.
Sistelåta «Clock Is Ticking» er den låta som er nærmest å få til litt magi. Her er det en god stemning og vibe igjennom låta som også kjennes gjennomført ut. Dette blir EP’en sterkeste kort. De to foregående låtene blir noe forglemmelige og småklønete affærer.
Alt i alt så er følelsen av at de er på vei til noe, helt klart… Men samtidig så erre ett godt stykke igjen før man er fremme ved ett mål som virkelig kan gjøre dem virkelig spennende.
+ «Clock Is Ticking».
+ Godt potensiale.
+ Tidvis kul stemning.
– Miksen blir litt halveis. Noe ubalansert lyd på vokal og gitarer.
– Kjennes ikke helt ut som ett ferdig produkt. Litt halvhjerta.
– Tidvis utight og i overkant skranglete spilling.
Råkkfolkscore: 3,5/10