Gjennomført, men mangler at noen blir dytta.
«Ashes» er er en svært gjennomført skive. La det være sagt. Det er velspilt, vokalen er god og det låter helhetslig og fint. I en krysning mellom poprock, revivalrock og alt-rock med litt soul strødd over så svinger det greit.
Det som kan kjennes litt skuffende ut er at produksjonen kjennes litt i overkant snill og pusete ut. Gitarlyden er polert og kjennes alltid ut som den holdes litt igjen på vrengsiden, trommene kjennes aldri litt ville ut, vokalen presser, men aldri ordentlig til bristepunktet. Basslyden skal sies å være upåklagelig. Poenget er at dette er så clean-cut at når det «guffes på» kjennes det ikke. Krafta og «omfen» blir litt halveis. Dette kunne trøkket mye mer ved enkle grep. Om ampen ble pusha litt, om vokalen ble pusha litt, om trommene slo seg litt mer løs.. Men det blir liksom på kanten til antiklimatisk. Det er fint lite råskap her. «Let It Burn» skal sies at den kjennes ut som den nærmer seg dog. Og det er svært kledelig.
Men… Finesse er det nok av. Det er ikke noe slinger i valsen her. Vokalen er rein og tidvis full av sjel, til tross for å kanskje ikke levere det mest originale på tekstfronten. Gitarer, bass og trommer er knallstramt og flyt, grooves og stemning er særdeles god.
Alt i alt ett album jeg mistenker at med en ekstra råskap live kan låte fantastisk. Utførelsen er svært god, men mangler noen til å pushe soundet litt i en litt mer eksplosiv produksjon.
+ Miksen er god og velbalansert.
+ Velspilt.
+ Stemningsfullt.
+ Vokalen er svært følelsesladet og knallren.
+ Detaljerikt.
– Mangler råskap i produksjonen. Blir litt glatt og gir en slags pustete følelse. Vokal, gitarlyd og trommer høres litt for trygt og godt ut for store deler av skiva.
– Tekstene blir tidvis litt platte. Lite nytt eller originalt. Når vokalen er så framtredende, klar og framme i lydbildet, så erre viktig å ha litt tekstmateriale som er litt kult eller setter seg.
Råkkfolkscore: 7,5/10