Sånn greie greier og en podcast i uka

The Age of Colored Lizards – Daydreamer (Album)

90-talls melankoli og ett teppe av fuzz….som klør.

Låtene på «Daydreamer» høres ut som Dinosaur Jr og Sonic Youth med noe overdreven insistering på «høyere gitar!», «Få frem mer gitar!», «Drit det andre, gitaren må opp og fram!», «Erre mulig å få litt mer gitar?!».

Melankolien fra tidligere nevnte band går igjen, men uten deres dynamikk. Låtene på «Daydreamer» blir flate som pannekaker og kjennes på en måte litt for trygt ut. Fuzzteppet fra gitaren er med å på ett vis skape ett litt annerledes sonisk landskap, men det er lite spensitig på de andre frontene. Det oser tidlig til mid 90’s alternativt, men desverre uten å tilføre noe nytt utenom en særdeles brutal gitarlyd uten intimgrenser.

Alt i alt, så er det velspilt, men dynamisk flatt og monotont. Litt mer utgreninger og å ikke spille korta like trygt kunne skapt en mer spennende opplevelse. Korthuset blåste aldri ned, men kjentes aldri helt ferdig ut heller.

+ Velspilt.

+ Nostalgisk 90’s vibe.

– For ubalansert og grøtete mix, med for høy gitar.

– Dynamisk flatt.

– Lite spennende strukturer og overganger.

Råkkfolkscore: 4,5/10