Bra albumtittel.
La oss ta det første. Fastlane Flower er et krampeaktig bandnavn. Det måtte bli sagt. Ikke ser det kult ut på papiret, ikke låter det kult å si og det fremstår bare som ett kleint bandnavn. Men dette trenger ikke være ett hinder for suksess.
Men er skiva «Abusement Park» noe særlig å høre på da? Fastlane Flower (vond smak i munnen) spiller en slags kommersiell metal med symfoniske innslag. Skiva låter alt fra tørre og bare klassiske metalriff partier og kule disharmoniske riff til Nightwish og Evenesence (Skreiv sikkert Evanessenccese feil, men gidder ikke bruke tid på å google korrekt skrivemåte for dette noget usmakelige bandet). Låtene har en tendens til å åpne seg opp i småcheezy hooks, som dog igjen er ganske catchy. Skiva er velspilt og vokalen er stødig hele veien. Det skorter ikke på spillinga. Ett par koringspartier blir dog noe kleine, som foreksempel i låta «6.20».
Miksen halter litt. Dynamikken er balansert for mye på volum. «Nå erre rolig, dra ned volumet», «Nå skal det dra på, Skru opp volumet». Hoppene i volumet er tidvis for drastiske. Ødelegger tidvis flyten til tross for at alt er i time og velspilt. Rykk og napp på denne måten skaper ikke dynamikk, det ødelegger. Tidvis låter også låtene som de er ulike mikser fra forskjellige steder. Dette skaper en noe svak helhetsfølelse på skiva. Dessverre er det også mye frekvenser som krangler om plassen og ting er for komprimert. Cymbalene på flere låter får lide drastisk pga dette.
Tekstene er tidvis smått pubertale og man kan få litt vondt i milten av de. Klisjeer og dramatiske bilder kommer i fleng. En dose mystikk kunne gjordt seg iform av en mindre direkte skrivemetodikk.
Alt i alt er dette en gjeng gode musikere, som kunne dratt på med en bedre miks, litt mer mystikk, litt mindre småbillig symfonisk synth-sound og en større fokus rundt de litt mer ukommersielle og alternative gitardelene sine. For her, i de mer sære øyeblikkene, skinner de.
+ Velspilt.
+ Tidvis catchy.
+ Når de grener utenfor det klisjefylte og kommersielle, låter de virkelig kult. Desverre er dette kunne små deler spedd rundt.
+ Vokalprestasjonen er stødig.
+ Albumtittelen er kul.
– Miksene er fylt med frekvenskrangling og drastiske volumhopp. Låter også ikke helhetlig ut.
– Klisjéfylte tekster.
– Synthene høres tidvis billig ut.
Råkkfolkscore: 5/10