Sånn greie greier og en podcast i uka

Astrobabes – Desperat (EP)

Helt på grensa.

Gutta jobber godt og hiver bøtte etter bøtte med vann uttafor kanten. Skipet lekker litt, men det synker aldri helt.

Miksen er så som så. Balansen mellom sjarmerende og skranglete er syltynn. Men det fungerer. Spillinga er ok. Kunne vært tightere, men det fungerer. Vokalen balanserer litt mellom det småsure, det lyrisk kleine, det interessante og det humoristiske. Det fungerer.

Bandets største styrke er refrengene. Catchy som fy. Refreng har gutta fader mæ på plass. Der versene kan kjennes noe tråe ut med nesten uendelige enderimsrekker, kjennes refrengene tilnærmet befriende ut. I tillegg til å være svært solide.

Alt i alt en noe ubalansert affære som reddes inn en del grunnet gode refreng og tidvis gode lyriske krumspring.

+ Tidvis mæget gode tekststrofer.

+ Kanoncatchy refreng.

+ Ok spilt.

+ Trommene er særdeles stødige.

– Miksen er tam, platt noe ubalansert og mangler en god del finjustering og punch.

– Noen tekststrofer er krampeaktig pubertale og noen enderimsrekker er tilnærmet uendelige.

– Gitaren kunne vært noe tightere. Blir tidvis noe slarkete i forhold til trommene.

– Tidvis relativt sur vokal. Og det er ikke noe problem i punk, med mindre det høres ut som om det ikke skal være litt «gi faen» eller lignende.

– Høres litt trygt og godt ut. Kunne hatt litt mer intensitet i spillinga for å gi låtene litt mer brodd.

Råkkfolkscore: 6,5/10