Sånn greie greier og en podcast i uka

Graular – Shark (Singel)

Halvveis.

Nesten alt med låta «Shark» kjennes litt halvveis ut. Miksen er halveis, innlevelsen kjennes halveis ut, vokalen føles halvhjerta ut. MEN…. Spillinga er god.

Kara trakterer instrumentene stødig og trommelyden er kul. Gitarlyden er ganske overdrevent mid-scoopa og høres på ett vis litt ut til å mangle kjøtt på beinet. Som igjen gjør at de desverre ikke smelter spesielt godt inn i miksen heller. Som igjen gjør at de føles litt tamme. Som igjen sverter følelsen av innlevelse og aggresjon.

Låta i seg selv er helt ok, men mangler hakket sterkere hooks og litt mer guffe i vokalen. Vokalen kjennes ut som den trenger ett ekstra gir, fordi å ri hele veien på korguttvokal i en låt som prøver å trøkke så mye som den gjør kjennes antiklimatisk ut. På tide å gripe pungen med hele hånda å dra på litt.

Alt i alt blir det dessverre en litt halveis affære, men med mye potensiale. Dette er første singelen til gutta, så det ække så gæli, men det blir dessverre ikke noen innertier heller.

+ Spiller nogenlunde stødig.

+ Trommeslager høres utvilsomt ut som sterkeste ledd.

– Vokalen kjennes litt flat, anonym og lite overbevisende ut. Det er fint, men kjennes veldig lite ektefølt ut og eier ikke trøkk.

– Miksen er smått ubalansert og tynn. Ingen sjarm for å redde inn noen poeng heller.

Råkkfolkscore: 4,5/10