Sånn greie greier og en podcast i uka

Bomerang – Splitt Og Hersk (Album)

Breibeint trøndermetal.

Plateselskap: Fedevare/Indigoboom
Studio: Sørgården Studio
Bak spaker og knotter: Per Borten
Artwork: (Ikke oppgitt)

Breial riffing i Down/ Black Label Society gata med masse groove. Det er deilig, til tross for at man ikke har funnet opp kruttet på nytt på noe vis. Men bandet har en solid groove. Lyden er litt så som så, man får en litt demofølelse av skiva, men det låter samlet og balansert til tross for å være relativt ru i kantene. Men siden Down er nevnt så slapp jo Down ganske greit unna med ganske sketchy lyd på andre skiva si.

Vokalen er tidvis ganske catchy i melodilinjene, men å høre rendyrka dialekt i kombinasjon med ett par småkleine strofer kan bli litt ekstra å fordøye, men vokalen er gjennomført. Dog det vokale registeret virker noe begrenset.

Variasjonen på låtene blir også litt begrenset. Mange låter med midtempo breibeint grooveriffing gjør at man får en følelse av at man allerede har hørt en låt eller riff før. Undertegnede måtte gå tilbake og sjekke om han hadde hørt en låt to ganger på rad. Følelsen av at teksten er den største variablen i musikken er noe fremtredende og gir en følelse av litt «one-trick-pony».

Alt i alt erre barskt og groover, men repetativt. Men det er meget breibeint. Har vi nevnt breibeint?

+ Velspilt.

+ Stødig.

+ Vokalmelodiene er gode og catchy.

+ Bra følelse av trøkk og groove.

+ Breibeint på en meget god måte.

– Miksen fungerer, men man kan finne seg litt irritert over at den siste polishen blei droppa.

– Dialekt i tungrock er en smaksak, enkelte strofer blir litt tøffe å svelge uten rynke litt på bryna.

– «splitt og hersk»-riffet kjennes ut som en «Suite-Pee» av SOAD ripoff. Og det er døvt å få den følelse på en tittellåt.

– Følelsen av litt for «like» låter.

Råkkfolkscore: 6,5/10