Sånn greie greier og en podcast i uka

Black Debbath – Norsk Barsk Metal (Album)

Humor-stonerrockens høvdinger slår til i kjent stil.

Det er ingen ekstreme overraskelser på «Norsk Barsk Metal». Når det kommer til Black Debbath virker fasiten relativt klar. Mæget breibeinte og gode riff, buldrende trommer med finurlige og humoristiske tekster som får en til å strekke litt på smilebåndet og ett nesten selvfølgelig innslag av ballade-kos. Og selvfølgelig fungerer dette godt. Det har det gjordt i årevis. De har skapt sin egen undersjanger. Selvsagt finnes det de der ute som ikke kan fatte og begripe hvorfor Black Debbath «kaster bort så fet musikk på køddetekster». Flertall av disse «puristene» har nok ikke skjønt greia. Undertegnede har selv vært av denne tanken tidligere. Men etter kvalitetsalbum etter kvalitetsalbum og en rekke fantastiske livekonserter er det ingen tvil. Det er bare ett Black Debbath og ingen kommer noen gang til å gjøre det bedre. Pionerer av egen sjanger, humorister, ord-smeder av rang og instrument-trakterere av ypperste klasse.

Med «Norsk Barsk Metal» leverer dem varene på døra, punktlig og presist. Det er kjent og kjært. Nok ett album fansen kan trykke varmt til sitt bryst. Ikke noe sjokkerende vending i stil her (Shining – Animal). Det buldrer, chugges, snerrer, vrir og vrenger med lyriske krumspring og ett småfrekt blikk mot diverse samfunnsproblem og annet trivielt. Lite snev av black metal i «Hele Norge Roper Ulv» også. Nei fader. Detta er øregodt.

Catchy, vel-komponert og fylt med deilige detaljer i en velprodusert mix. Her er det lite å hakke på. Nok ett fjellstøtt album med deilig lyd. Det er ikke mer å si.

+ Velprodusert og kanonmiks.

+ Velspilt.

+ Catchy.

+ «Og når jeg er fyllesyk og ser romantiske komedier med Hugh Grant og andre gøye briter…
Og når kjærligheten da til slutt får seire tross komplikasjoner, da er det som om tårekanalene mine de driter» fra låta «Følelsesmessig Inkontinent» er noe av det morsomste undertegnede har hørt.

+ Gode stikk til diverse politiske og andre samfunnsproblem.

+ Det vokale er mææget stødig.

+ Sexy orgeldetaljer.

– Orgelet er fremtredende i første halvdel av albumet, men virker å bli mindre og mindre utover skiva. Litt synd, fordi… man kan aldri få for mye raft orgel.

– «Anti-Tatt Norge» kjennes kanskje litt unødig ut.

Råkkfolkscore: 9/10