Sånn greie greier og en podcast i uka

U-FOES – Whiteout (Album)

Fuzzete, sludgete og hardcore sleggeslag.

Fuzzen er utvilsomt ikke forbeholdt revival-rocken. Med sin aggressive og brutale fuzz/oktav gitar, knusende stramme og massive trommer og nervefylte vokal leverer U-FOES en debutskive fra øverste hylle. At bandet mangler eller rettere sagt har valgt å si pass til bass-gitar er merkbart, men låtene lider ikke fryktelig av dette, dog det mangler noe bånntrøkk på de mer uptempo låtene.

Låtene varier i stil fra punkete hardcore til brutal doom og kommer til å tilfredstille ett bredt spekter av lyttere. Følelsen av Melvins er underliggende, men U-FOES maler med bredere sjangerstrøk. Skiva er meget velbalansert. Her er det igrunn ikke nødvendig å snu rundt på ting for å lage en fet live-setlist.

Lydbildet er dominert av den brutale gitarlyden, men miksen er godt balansert og smart bruk av rom-lyd på trommene skaper størrelse og særpreg. Vokalen er stødig og nervefylt.

Alt i alt, en kanonskive som er velbalansert, intens og stødig, men kunne hatt litt mer bånntrøkk i gitaren, spesielt i de mer uptempo låtene. Men uten tvil en svært sterk debutskive.

+ Velspilt.

+ Brutal og fet fuzzlyd på gitaren.

+ Velbalansert tracklist.

+ Smakfull sjangervariasjon.

+ God nerve i vokalen.

+ Balansert og passende miks.

– De raskere låtene avslører tydeligere mangelen av bassgitar. Kanskje å legge en tykkere fuzzgitar i senter litt under i miksen kunne hjulpet det brumle litt mer. Det brumler så flott ellers på skiva.

Råkkfolkscore: 9,5/10