Potensiale, men ellers som ei pannekake.
Plateselskap:?
Studio:?
Bak spaker og knotter:?
Artwork:?
«Embrace The Tide» har noen gode ting for seg. Det er velspilt og vokalen er god. Miksen er helt kul, men produksjonen.. den er fryktelig livløs.
1:08 er det tid for dyp vokal og doble basstrommer i halftime. Ett kjent og kjært metall-breakdown. Av uante grunne pøses det da på med den daffeste og mest halvveis gjennomførte gitarlyden undertegnede har hørt i ett slikt breakdown. Og det låter ikke interessant heller dessverre. Bare ekstremt antiklimatisk og platt. Gitarlyden igjennom låta på flere steder er altså så utrolig midt mellom guffe og clean, justert til maximum døvhet, at det er nesten litt sjokkerende. Dette fremstår snodig, flatt som ei pannekake og drar ned feelen på låta betraktelig.
Den daffe gitarlyden hjelper ikke på når låta sliter med ett generisk uttrykk. Det er vendinger, men alt er så familiært og det er absolutt ingen øyeblikk som overasker i det minste. Dette er synd fordi kara kan spille.. Her skorter det på kreativitet…og gitarlyden.
Miksen er mer enn god nok, men med en så død og sjeleløs gitarlyd så skal det mirakler til for å løfte låta i stor grad mer.
Vokalen er god og varierer (to vokaler?) mye. Helt klart sterkest når det skrikes og brøles. Dette hjelpe å løfte låta opp fra den ekstreme middelmådigheten. De aller cleaneste vokalpartiene bærer preg av litt usikkerhet og en følelse av å være utenfor komfortsonen.
Alt i alt er dette karer som kan spille, med en vokalist med masse bra trøkk, som desverre spiller svært generisk, uforutsigbart og med en ultrakjedelig gitarlyd.
+ God miks.
+ Velspilt.
+ God scream og brølevokal.
– Daff gitarlyd.
– Generisk.
– Clean vokal høres litt påtatt, uinspirert og ukomfortabelt ut.
– Forutsigbart, til tross for vendinger og variasjon.
Råkkfolkscore: 4,5/10