Sånn greie greier og en podcast i uka

Beaten To Death – Agronomicon (Album)

Koselig, clean, artig, morsom og hyperbrutalt.

Telecasterene freser, Trommene blastes, bassen buldrer og vokalen går fra heksehyl til troll. Beaten To Death tar det helt ut og det er tidvis umulig å ikke la seg groove med, til tross for at muligens distortionpurister kan føle seg noe snytt.

«Agronomicon» kom sent, men er utvilsomt en av fjorårets mest spennende utgivelser. Ikke bare har de en helt unik sound, men miksen av skiva er også utrolig passende og massiv.

Gitarene er så og si helt cleane, dette gjør tidvis gitarene ekstra hypnotiske når de freser avgårde blodtight og hissig. De melodiøse partiene innemellom slagene er også velkomne aspekter som gir bandet dybde og konturer. Dette kunne fort vært en litt småflat affære, men det er gjennomført og gjennomtenkt, til tross for å ha en humoristisk nerve. Det er nødvendigvis ikke slik at den humoren treffer alle, men følelsen av at bandet er lite selvhøytidelige er en følelse som kjennes god ut for undertegnede. Musikken er såpass ekstrem at det på sett og vis er mæææget passende.

Alt i alt var dette en av 2018’s sterkeste metalskiver. Ingen beviser at man trenger ikke vreng for å knuse marg og bein like tydelig som Beaten To Death.

+ God og passende miks.

+ Ekstremt velspilt.

+ Solid balanse mellom brutalitet, presisjon og meloditeft.

+ Stødig og knallhard vokal.

+ Tidvis mæget catchy.

– Gitarlyden blir trolig litt elsk/hat for enkelte.

– Humoren kan også bli for «enkel» for noen. (IKKE UNDERTEGNEDE)

Råkkfolkscore: 9,5/10