Jepp… det høres ut som NIN.
Plateselskap: Token Rock
Studio: ?
Bak spaker og knotter: ?
Artwork:?
«Ego» låter som NIN med dryss av Rammstein og Marylin Manson. Lenge. Dette er ei laaaang skive. Industrielt og skittent dynket i melankoli og mild depresjon. Tidvis noe kleint på tekstfronten, tidvis genialt. «Ego» sin største styrke er en solid komposisjon. Miksen kunne vært betraktlig vassere og blir noe flat og for variabel i kvalitet. Men strukturene, lydene og feelen er svært god. Komposisjonene er altså svært kule.
Vokalen varierer i stor grad, noe treffer, noe faller flatt, men med såpass variasjon i vokalen skapes det ihvertfall noe for alle. Det hopper imellom Maynard James Keenan og Trent Reznor med små innhopp av Marylin Manson.
Det tyngste problemet med «Ego» ligger i at inspirasjonen blir helt tett opp mot å ønske å være sin inspirasjon. Det er vanskelig å høre når Shifting Jack ikke låter fryktelig likt noe annet.
Alt i alt en kanon produsert skive som kanskje hadde hatt godt av en noe sterkere mix og ett mindre velkjent sound.
+ Velkomponert.
+ Tidvis svært gode tekster.
+ Tidvis svært kul vokal.
+ Det instrumentale er svært solid
– Følelsen av at man har hørt dette blitt gjordt av artister som har inspirert. Og bedre.
– Tekster på kanten til kleine tidvis.
– Vokalen er noe identitetsløs.
– Miksen er noe grøtete og skrap tidvis.
Råkkfolkscore: 6,5/10