Drømmende, noe ubalansert og litt for brå i karakterforandring.
Plateselskap:?
Studio:?
Bak spaker og knotter:?
Artwork:?
The Wit høres ut som de ønsker å være allsidig, men tidvis høres de bare ut som to ulike band og skiva er en rar splittskive. Hoppene mellom fuzzete uptempo stonerpunk og drømmende indie pop-rock blir for brå. Det virker ubesluttsomt. Låtene er på ingen måte dårlig, men det blir antiklimatisk til tider og man blir kløende seg litt i hue i ett forsøk på å skjønne hva de vil. Eneste som virker logisk er at de ikke har bestemt seg eller ikke bryr seg. Undertegnede er all for å blande sjangere, men dette flyter ikke helt på plass. En litt mer psykedelisk tilnærming hadde kanskje løst floka litt. Sistelåta «Forensic» er nærmest å bygge bro mellom de to sjangerene de prøver seg på, til tross for å ikke helt treffe helt her heller.
Men gutta spiller bra og undertegnede digger nok den litt tyngre og mer fuzzete siden av bandet. Her kjennes det virkelig ut som de har stålkontroll. De noe mer rolige låtene blir anonyme og man får litt filler følelse av de.
Alt i alt blir dette en noe todelt opplevelse. Bokstavelig talt.
+ Miksen er helt ok.
+ Velspilt.
+ De fuzzete låtene har en god energi.
– Mye av de roligere låtene og partiene blir anonyme og litt platte.
– Høres ut som to band har blandet hver sin ep på ei skive i vilkårlig rekkefølge.
– Får liksom ikke helt skiva til å flyte godt sammen mellom sjangerforandringene.
Råkkfolkscore: 5,5/10