Om Stonegard hadde vært mer skamløst 80’s og hadde hatt mer tilgjordt vokal.
Plateselskap:
Studio: «Skambankt sitt studio»
Bak spaker og knotter: Kristoffer Grude, Alan Douches.
Artwork: Trine + Kim Design Studio.
Tankene går fort til Stonegard vokalt. Desverre låter det ikke like stødig og naturlig. Det instrumentale holder høyt snitt og til tross for at skiva begynner noe stivt sklir bandet ut i total skamløshet utover skiva. Enten man hater det eller digger det så er det forholdsvis vågalt og catchy. 80’tallet skriker. Snev av Mercyful Fate og Satyricon sniker seg inn. Diskobeats og alternative grooves overasker. Det låter som ren pur morro. At de ikke tar seg selv for høytidelig. Hadde de bare hatt en tryggere og mer naturlig låtende vokalist. Det høres rett og slett ut som vokalisten prøver for hardt å låte tøff. Skuldrene og tendensen til å låte uggabugga-yeah-yeah-yeah burde vært lavere.
Alt i alt en interessant skive som er musikalsk skamløs og vågal og tidvis kan sende tankene tilbake til Stonegard, 80’tallets catchy doomete metal. Minus en naturlig karismatisk vokalist.
+ God mix.
+ Svært velspilt.
+ Vågalt… Mye skamløshet som kjennes lekent ut.
+ Meget godt gitar og trommearbeid.
– Vokalen gjør seg tidvis til hakket for mye. Skaper en ubalanse i skiva.
Råkkfolkscore: 7/10