Sånn greie greier og en podcast i uka

Dunderland – Dunderland (Album)

Drømmende, fint og noe flatt… (Foto: Bjørnar Solberg)

Plateselskap:?
Studio: Grimme Kjetting studio
Bak spaker og knotter: Cristoffer Iversen, Tom Kvålsvoll.
Artwork:?

Det er tidvis veldig vakkert det Dunderland holder på med, problemet blir desverre også at det blir noe langdrygt uten å være suggerende nok eller med nok stemmning til å ta tak i en. Som sagt er det tidvis veldig pent, men det blir for kontrollert. Kjennes ut som det skal være «Fint og stort» med ett dryss av «ikke så stort» og «la oss holde igjen litt». Det blir en slags norsk, langdryg postrockballadefest. Man kan falle for å tro at låta «EOGM» er starten på at albumet skal åpne seg og trøkke litt, men akk nei. Etter nevnt låt roer det seg ned igjen.

Vokalen er habil og til tross for noen lyriske krumspring som kanskje sjarmerer flere over 50 år enn under 50 år så kjennes det ærlig og fint ut. Vokalen, som følger av at musikken holder seg svært midtempo og sakkere igjennom skiva med ytterst få unntak, kan kjennes noe monoton og lite variert ut og dessverre setter ikke vokallinjene seg spesielt godt på hjernen.

Alt i alt kjennes det ut som om Dunderland begrenser seg for mye. Fordi det kjennes for likt ut tempomessig, stemningsmessig og vokalt igjennom skiva. Undertegnede skulle ønske de var mer vågale og utforsket mer.

+ Miksen er passende.

+ Velspilt.

+ Habil vokal.

+ Tidvis veldig vakkert.

– Repetativ stemning og feel.

– Noen tekststrofer gjør vondt i milten.

– Anonyme vokallinjer.

– Kan kjennes langdryg ut grunnet lite tempo og stemningsvariasjon.

Råkkfolkscore: 6,5/10