Sånn greie greier og en podcast i uka

Orbiter – Resist, Submit, Repeat (Album)

Litt DOWN, en del Clutch og masse annet, kanskje for masse?

Plateselskap: Negative Vibe Records
Studio: Vakuum Studio
Bak spaker og knotter: Pål Gauslaa Sivertzen
Artwork: Alessandro Amoruso

Det er ikke til å unngå en sammenligning med Clutch. Vokalen, vokallinjene og tekststilen oser Neil Fallon. Men på ett eller annet underlig vis slipper bandet bedre unna med det enn flere andre band som har lagt seg på denne linja. Det kommer rett og slett av en noe sterkere instrumental variasjon og noen innspill av en noe hardere andrevokal. I denne settingen er den instrumentale variasjonen en styrke. Bandet fremstår langt bedre når de sklir inn i tyngre riff og melodier som ikke kan sammenlignes direkte med Clutch, i motsetning til foreksempel låta «Six Line» som er som dratt ut av Clutch sitt mesterverk «Blast Tyrant».

Når kara sludger seg kan paralleller tidvis trekkes mot DOWN III sin catchyness og her ligger de godt. Men det fremstår som om bandet er litt overivrige på vise alle sine sider. Og på 7 låter fremstår det dessverre litt rotete. Det at alle låter har sin identitet er kanon, men med såpass variasjon som det er mellom disse låtene kan det fremstå som om de ikke helt har funnet sin stil og feel enda. 7 låter blir litt snaut til å kunne få en gjennomført følelse av bandet.

Alt i alt er dette en meget vellåtende og velspilt skive som sliter med å være litt for kort til å være så variert. Man får en følelse av alle de typer sjangre bandet kan spille, men ikke en fryktelig konkret følelse av hva bandet prøver å lande på. De kan traktere masse forskjellig, men hvem er de, hva er deres sound?

+ Kanon miks.

+ Velspilt.

+ Klarer, med ett stort unntak, å snike seg unna med en ganske bastant Neil Fallon vokalstil med hodet hevet.

+ Klarer for det meste å distansere seg fra flere Clutch-referanser instrumentalt, med ett stort unntak.

+ Vokalen, når den hopper litt ut av tidligere nevnte spor, låter mye mer egendefinert og kult. Vokalen skinner under hardere press.

– «Six Line» høres ut som en Clutch coverlåt. Dette er det tidligere nevnte store unntaket.

– Kanskje for variert til å få en ordentlig feel på bandet som helhet.

– Kjennes noe kort ut.

Råkkfolkscore: 7/10