Lett og lystig, men kjennes unødig begrenset ut.
Plateselskap: Info ikke oppgitt
Studio: Info ikke oppgitt
Bak spaker og knotter: Info ikke oppgitt
Artwork: Info ikke oppgitt
«Sir Yes Sir» er en låt som kjennes ut som den holder seg igjen. Følelsen av ett band som trolig kunne utbrodert og utfordret mer kjennes sterk ut. Valget med å ha ett større fokus på en fokusert og tidlig The Strokes-aktig tilnærming virker som det er for å holde fokuset på vokalen, som desverre ikke gir fryktelig variasjon til tross for å fungere helt ok. Vokalen minner litt om en litt dypere Robert Harvey fra The Music (Take The Long Road And Walk It… fy farao for en låt) og Alex Turner uten å presse seg på noe vis. Låta, i undertegnedes øre, hadde vært mye mer spennende med si, noen frekke Thin Lizzy harmonier på gitarene eller litt bredere Arctic Monkeys-ish teksturer. Låta kjennes begrenset ut og har en less is more vibe som ikke helt treffer undertegnede. Det kunne vært kult om versriffene hadde vært noget mer interessante. Refrenggitarmelodien er dog sterk. Men følelsen av å slippe litt for små drypp av detaljer og fylle lydbildet for sjeldent kjennes smått unødig begrenset ut og gjør låta litt flat.
Låta er, til sin fordel, svært catchy og har en slags P3-aktig kommersiell pop-garagerock kvalitet.
Miksen er kanonbra og velbalansert. Ikke ett vondt ord kan sies om denne.
Alt i alt er dette på ingen måte en dårlig låt, men følelsen av ett godt band som har begrenset seg på en slik måte at det ikke er «less is more», men heller litt smågenerisk, hovedfokus på vokalen og dermed litt flatt.
+ Kanon miks. Strøken jobb.
+ Velspilt.
+ De få gangene de sper på litt får man følelsen av hva det kunne vært, som kan være lovende for kommende låter.
+ Vokalen er stødig.
+ Catchy
– Låta kjennes ut som den skal gi mye plass til en vokal som undertegnede ikke føler gir maks. Vokalen ligger trygt og rir i samme registeret i store deler av låta. Nesten til det monotone dog det er stødig. Dermed kjennes det ut som en unødig begrensning rent musikalsk.
Råkkfolkscore: 6,5/10