Kategorier
Albumanbefaling Rock'n'Kromvoll

ROCK’n’KROMVOLL #4

RICOCHETS  «SLO-MO SUICIDE»

… Men det var da som svarte, da! Blei plutselig frøktelig aktuell, hip og i tiden her jeg sitter og rabler. Trudde jeg skulle blåse liv i ei skive som kanskje var i ferd med å skli inn i glemmeboka, men neida! Trur’ukke selveste Ricochets er tilbake i det jeg er ferdig medtta innlegget  – også på verdens feteste festival – Buktafestivalen – attpåtil?

For all del, misforstå meg rett – dette er gode nyheter. Hør her …

Vi skal tilbake til Sykkylven denne skjebnesvangre kvelden for snart 19 år sia. Ja, for dere har selvsagt fått med dere forrige Quarter Wolf-plate, «Back to Sykkylven»!?! Som tidligere nevnt skal jeg debutere på scena med det fantastiske punkbandet Boomtowns første gig, som support for Ricochets. Dette er bilturen der jeg (gjen)oppdager Cato Salsa Experience, på vei til Høgtun velhus eller no sånt i denna småbyen utafor Ålesund.

Seinere tid skal visstnok Ricochets-gutta ha sett tilbake på akkurat denne konserten som turneens høydepunkt. Det er jeg i alle fall blitt fortalt av folk derfra, og det kan nok stemme det. Sjøl jobba jeg på den tiden som dassvasker hos NSB, og skulle få oppleve å være rockestjerne for en dag i et tettsted jeg knapt hadde hørt om, før jeg sto med moppen i hånda i et betonghælvete i Lodalen to dager seinere og lurte på o alt bare var en drøm.

To ting hadde jeg fått med meg – smaken på scenelivet – og på nevnte headliners da ferske album: «Slo-Mo Suicide», som sammen med tidligere artikkels «A Good Tip for a Good Time» gikk på repeat – bokstavelig talt. Jeg hadde nemlig brukt det jeg hadde av spenn på flybilletter til Mexico med planer om å begynne å surfe. Tror discman’en var herpa, hadde i alle fall med meg walkman. Jepp folkens, vi snakker kassett!

Side a: Cato Salsa Experience. Side B: Ricochets.

Rundt og rundt gikk det, i den måneden jeg var der borte.

Og needless to say, bøtt: FOR en skive! For en gitarlyd – og FOR en vokal!

Hopper glatt over fristelsen om å ta for meg låt for låt – lytt sjæl, detta har du tid til!

Nå er jo jeg han særingen som ikke har strømmetjenester, men faktisk kjøper musikk på iTunes når jeg ikke skal ha det på vinyl. Gjerne begge deler. Moron 5 og anna ubrukelig møkk  får faen ikke penga mine bare fordi de strømmes mest på SpøttiFjes! Inntil mine penger går til de artistene jeg hører på, får’em faen ikke et rødt øre av denna prinsippfaste vriompeisen!

… but I digress …

Poenget her var vel at jeg har denna omtrent øverst på vinylønskelista. Så skrik ut om du har’n! Forståsegpåere er mest sannsynlig ikke enig med meg i at dette er den beste skiva deres, men «The Ghost of Our Love», som kom tre år senere. Godt mulig de har rett og – men for meg var dette uansett selve oppdagelsen og nyforelskelsen. Så kom ikke her!!

Jepp folkens – i det jeg skriver dissa avsluttende orda, innser jeg at jeg forhasta meg i siste innlegg, med teaser om en siste, stor musikalsk oppdagelse, og det i voksen alder på (selvfølgelig) Last Train.

Frykt ikke – neste uke kommer neste og foreløpig siste stopp i Marerns musikalske dannelsesreise gjennom tinnitusens vidunderlige verden …