Møt Jørn Julius Brekke. En mann som for mange, ikke trenger noen introduksjon. Eric’s barndomsvenn, Henning sin bror og Eirik sin biologiske far. Hver torsdag framover skal han komme med ei deilig anbefaling til deg med eklektisk og variert musikksmak. Fra høyt og lavt, gammelt og nytt. Dette blir… ja du gjettet riktig… Ille gøtt.
Denne uken…
BLACK FLAG – MY WAR
Aaaaaaah, Black Flag. Da det hypotetiske spørsmålet om hvilken skive av Black Flag som er min favoritt kunne jeg like gjerne valgt Slip It In, Damaged, liveplata Who’s Got The 10 ½? eller Everything Went Black (for de som ikke liker Henry Rollins, men gjør du ikke det er du ikke vennen min), men valget mitt falt altså på My War. Den creepy introen før Henry slipper løs et MYYYYYYY….. WAR er faen meg ubetalelig. Dette er rundt den perioden Black Flag fant ut at man kunne vœre en kul punker selv om man hadde langt hår og spilte treigt, noe som resulterte i at de tre siste sporene på skiva er drapert i sirup. De teaser sneglefarten allerede på spor 3 med Beat My Head Against The Wall, men det er trioen Nothing Left Inside, Three Nights og Scream som runder av ballet med et kollektivt 19 og et halvt minutt seg i mellom. Tar opp hele side B for de av dere som nyter musikk analogt. Seigt. Men når albumet inspirerte folk som f.eks. Mark Arm fra Mudhoney til å sjekke ut Black Sabbath og havnet på Kurt Cobains liste over verdens 50 beste album så får det da være greit.
For Fans Av: Angstfylt opprør mot samfunnet i 5 km/t.