Sånn greie greier og en podcast i uka

JØRNBEFALING #3

PURE LOVE – ANTHEMS

Etter å ha sluppet Orchestra of Wolves og mesterverket Grey Britain med Gallows, tok Frank Carter sixpencen sin, pakket snippsekken og startet det kriminelt undervurderte bandet Pure Love med amerikanske Jim Carroll. Pure Love er en radikal forandring i forhold til det aggressive lydbildet og frenetiske sceneshowet Gallows leverte, her er musikken mer poppreget, melodiøst og allsangvennlig, og Frank og Jim er skamløse i låtskrivingen uten å tippe helt over i cheese-gryta (jeg ser på dere, Nickleback, Disturbed og Five Finger Death Punch). Som Frank selv synger på spor 2, Bury My Bones: “I’m so sick of singing about hate, it’s never gonna make a change”, og det er tydelig at Frank har fått rast fra seg i Gallows. Han virker mer reflektert, moden og åpen både som vokalist og låtskriver.

Låter som overnevnte Bury My Bones, Handsome Devils Club, Beach of Diamonds, Burning Love og She (Makes The Devil Run Through Me) er hysterisk fete låter, men helhetlig er albumet et tilnœrmet perfekt stykke rock. Ikke noe tunge drop, ingen sampling, ingen rapping, ikke noe barnekor eller kleine ordspill, bare 11 råsterke rockelåter som høres tidløse ut.

Grey Britain er sementert i min personlige liste over topp 10 favorittalbum, men faen heller om ikke Pure Loves eneste album også hører hjemme der.

For Fans Av: Sinnsykt godt produserte rockealbum og allsangvennlige tekster som ikke er cheesy som faen. Og for fans av Frank Carter da.