Som to hodeløse høns vandret Eirik og Eric rundt på Inferno Metal Festival dag 2.
Vi startet dagen med ei litta haltings bort på Superlynx. Bandet spiller en slags stemningsfull stonerdoom som var en passende start for vår del. Eric hadde sett bandet før uten å ha blir særdeles imponert, mest på grunn av litt i overkant mye showmanship fra trommeslager og noe utight og udynamisk spilling. Idag var det langt mer kontrollert, men trommeslager prøver seg litt for mye på lange trommebrekk som virker å være litt utenfor evne. Om det er iver eller ei er uvisst, men om trommisen vakler og er ustabil så blir dessverre resten av bandet det også. Vokallinjene ble også noe monotone. Men de har en god stemning og vibe, men må bare bli litt tightere og stødigere for at tommelen skal gå helt opp for vår del.
Dagens store overraskelse ble Tribulation. Klassisk 70’s doom band med innhopp av black metal og deathrock. Ingen av oss hadde hørt om eller noe av de og begge gav en solid tommel opp etter konserten. De kjører litt gimmick ala Ghost, men overdriver på ingen måte. Det er balansert, kult og variert.
Vomitory ble neste neste band ut. Svensk deathmetal. Det var ingen store overaskelse med relativt reine sjangertrekk og øs pøs trøkk. Superbrutalt og litt halveis interessant. Det er nå Eric og Eirik begynne rå innse at de er gamle gubber som krever mye for å bli imponert. Men Vomitory holder ett skyhøyt teknisk nivå og spille meget godt. Det blir bare litt monotont og mangler «the element of surprise».
Vi trasket deretter inn på John Dee og fikk med oss litt av Skogen. Black metal med en interessant variasjon på vokal. Fra brutal brøl til superclean vokal med en litt folksy vibe. Desverre hadde den ene gitaristen forferdelig surt og dårlig timet melodi og solospill. Det var hjerteskjærende for Eric å høre på, så det ble med en 4-5 låter før vi vandret videre.
MGŁA var bandet alle hadde prata om denne dagen. Dette ble en antiklimatisk opplevelse. Stillestående og repetativ black metal som gjentatte ganger spiller på samme rytmikker og triks. Rockefeller var smekkfullt, men både på høyre og venstre flanke så man, ihvertfall der Eric sto, at det ikke overbeviste alle. «Vi stikker å kjøper øl a, det her var døvt» hørte vi ett par si. Og vi var enig.
Følg med videre i ferden og hør på våre podcaster fra Inferno hver dag!