Sånn greie greier og en podcast i uka

Dune Sea – Dune Sea (Album)

Høyt og lavt.

«Dune Sea» har garantert noe du kommer til å like godt og noe du kommer til å synes er dørgende kjedelig. Det blir bare ett spørsmål om balansen. Hos undertegnede blir det ca 35/65 dessverre. De fleste låtene har riff som er ekstremt generiske, men har ett lite parti i seg som plutselig blir spenstig og interessante i en liten kort periode eller overgang. Låtene kan plutselig våkne til liv med en en saftig synth eller noen andre psych-triks som tilfører det lille ekstra låta trenger.  Men i hovedsak blir det mye enkle driv med gitar, bass, trommer og en vokal som er monoton, uten særlig særpreg og druknet i klang.  Dessverre trøkker ikke lyden så fett på de partiene uten krydderier heller.

Noen låter har øs pøs, og det er her en virkelig kjenner på potensialet til bandet. Låta «Astrodelic Breakdown» er utvilsomt ett av albumets høydepunkter. Dette er en feit låt.

Alt i alt blir dette en skive som drukner hen i ei sjø av stoner og psykedelisk rock, men har tidvis fantastiske partier. Dog styrken i låtene, når man mangler det stemningsfulle krydderiet rundt, blir noe svak.

+ Ok miks.

+ Velspilt.

+ Når synther og effekter fylles på blir låtene magiske.

+ «Astrodelic Breakdown»

– Vokalen blir veldig intetsigende og anonym.

– Låtene , når de bare er basisinstrumentene, kjennes svært generiske ut.

Råkkfolkscore: 6,5/10